14 milliarder dollar, eller 115 milliarder kroner. Det er prisen amerikanske justisdepartementet har tilbudt Deutche Bank for et forlik i en pågående sak om ulovlig salg av råtne boliglån, såkalte subprimelån eller toxic assets, i forkant av finanskrisen i 2008/09.
Det uventet høye beløpet gjorde at aksjekursen i Deutsche stupte åtte prosent umiddelbart da Frankfurt-børsen åpnet fredag.
Satt av fem milliarder dollar
Deutsche avviser kravet blankt.
"Deutsche har ingen intensjoner om å inngå forlik på noe i nærheten av dette beløpet", skriver banken i en kunngjøring fredag.
I markedet var det ventet at Deutsche ville ilegges en bot på rundt fem milliarder dollar, som amerikanske Goldman Sachs betalte i forlik i en lignende sak tidligere i år. Deutsche har også satt av vel fem milliarder dollar for å dekke bøter og juridiske utgifter i USA, EU og andre steder.
Deutsche håper nå å forhandle ned prisen, slik Goldman Sachs lyktes med fra et opprinnelig krav på 15 milliarder dollar. Deutsche har en markedsverdi på rundt 18 milliarder dollar, og i markedet fryker man at banken rett og slett kan gå overende.
Andre har inngått forlik
"Forhandlingene er bare i startfasen", heter det fra Deutsche.
Men i markedet frykter man at den amerikanske presidentvalgkampen kan vanskeliggjøre et lavt forlik. Begge kandidatene ønsker å fremstå som tøffe mot snusk, og dette kan påvirke forhandlingsklimaet negativt for Deutsche.
Bank of America og JPMorgan inngikk i 2014 og 2013 forlik på rundt 11 milliarder dollar hver for råsalg av subprimelån, de foreløpig høyeste hittil i USA.
To av 33 strøk
Deutsche får da også stryk fra Det internasjonale valutafondet (IMF) som beskriver den tyske banken som "tilsynelatende den største netto bidragsyteren til systemrisiko" blant alle verdens storbanker. Deutsche sliter tungt økonomisk og strøk på den amerikanske sentralbankens stresstest for andre gang på rad i år. Kun to av 33 banker strøk i testen.
Det er en tendens til at myndighetene er blitt mye tøffere mot store selskaper med hensyn til bøter og erstatninger for markedsmanipulasjon og andre lovbrudd, ikke bare i USA. EU beordret denne måneden amerikanske Apple å betale 13 milliarder dollar i ekstraskatt til Irland, en avgjørelse både Apple og amerikanske myndigheter har protestert kraftig mot. Apple har anket saken.
Hør DN-podcast om septemberskrekken: Sjefstrateg Peter Hermanrud i Swedbank forklarer hvorfor aksjemarkedet gjør det så dårlig i september.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Da Apple viste fram iPhone 7 onsdag kveld, skjedde det som har vært diskutert og fryktet blant enkelte i forkant. Selskapet har nemlig bestemt seg for å fjerne muligheten for å koble til hodetelefoner via minijack på den neste iPhonen.
