Bankene har den siste tiden satt ned både innlånsrentene og utlånsrentene. I praksis betyr det at det blir billigere å låne, mens det blir mindre lønnsomt å ha pengene i banken.
- En god del formuende personer, altså som har mye penger spart opp, bør nå kanskje se at det også finnes andre relevante spareprodukter som gir en ok avkastning og som er likvide. Så lenge innskuddsrentene var tilstrekkelig høye, trengte de ikke bry seg så mye om dette. Nå tror jeg de må være litt mer aktive og finne frem til andre spareprodukter som gir den avkastningen de kanskje historisk sett har hatt, sier konsernsjef Rune Bjerke i DNB til DN.
Han mener innskuddsrentene i en periode var noe for høye på enkelte produkter, og at justeringen som ses nå er en normalisering.
- Det ser du på innskuddsveksten til bankene - også vår. Den har vært veldig høy, noe som betyr at det sannsynligvis har vært litt for gode priser på innskudd, legger Bjerke til.
Spiser avkastning
- Inflasjonen spiser opp litt mer enn det du får i avkastning etter skatt, noe som gjør at pengene blir mindre verdt. Avkastningen kompenserer rett og slett ikke for verdinedgangen, forklarer privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank 1.
Når sparingen kommer opp i hundretusen kroner og mer, kan det være lurt å snakke om lønnsom sparing, mener han.
- For de som ikke vil ha aksjefond har veldig mange av bankene godt prisede ordninger for småbeløp og innskudd.
Reite mener det kan være smart å flytte deler av pengene over i aksjemarkedet gjennom aksjefond når avkastningen begynner å gi seg utslag i tusenlapper.
– Å se verdistigning er noe folk tar ulik stilling til. Jakten på meravkastning kan føre til at du tar ut pengene på feil tidspunkt. Gjør en avveining på hvor komfortabel du er. Forsikrer du deg mot risiko, får du også lavere avkastning.
Risikovurdering
Så hva gjør du med pengene som du hittil har hatt stående på en sparekonto for å sikre fortsatt lønnsomhet?
For å finne svaret må du først avklare enkelte sentrale forhold, ifølge Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren.
- Risikotoleranse, likviditet, tidshorisont og forsørgeransvar må vurderes. Avkastning og risiko henger sammen. Vil du ha høyere avkastning enn du får i banken, må du godta risiko. Risiko betyr at avkastningen er ukjent. Gå i deg selv og bli enig om hvilken risiko du er villig til å ta. Spør deg selv hvordan du ville reagert om pengene dine var verdt halvparten i morgen, sier hun.
Bergo rangerer risikoen slik, hvor det øverste alternativet innebærer minst risiko og dermed minst avkastning:
• Banksparing / Nedbetaling av gjeld. Dette er de eneste spareformene uten risiko.
• Pengefond
• Obligasjonsfond,
• Enkeltobligasjoner
• Eiendom, leilighet for utleie
• Aksjefond
• Enkeltaksjer, børsnoterte
• Enkeltaksjer, unoterte
For en kunde som ønsker å investere en million kroner, som har høy risikotoleranse og en tidshorisont på fem til syv årene, anbefaler hun følgende:
• 40 prosent i pengemarkedet (rentefond)
• 60 prosent i aksjemarkedet, fordelt på 30 prosent i et globalt indeksfond og 30 prosent i et aktivt forvaltet globalt fond.
Tror på global vekst
Bergo legger egen tro på markedet til grunn for dette.
- Utlandet fikk kjørt seg under finanskrisen, og nå ser vi sterke vekstsignaler i eurosonen og USA. Etter min oppfatning er det i utlandet at vekstpotensialet er størst og derfor anbefaler jeg globale fond.
For kunder som ønsker absolutt ingen risiko har hun følgende råd:
– Nedbetal gjeld. De dyreste lånene nedbetales først. Hvis du er gjeldfri – sett pengene i banken, men velg banker som er medlem i Bankenes Sikringsfond. Da er innskudd opp til to millioner kroner garantert.
Viktig å fullføre
Ifølge Reites utergninger trenger du en avkastning på rundt 3,5 prosent i aksjefond med 20 prosent aksjefondssandel for å kunne forvente at verdien av pengene holdes intakt. Dette forusetter at du har is i magen, og kan tåle å se på det dersom summen halverer seg.
- Det verste er om du går inn i løpet og ikke fullfører, understreker han.
- Når bør du begynne å tenke på å plassere pengene i aksjemarkedet?
- Det vil være helt avhengig av privatøkonomien, men når tusenlapper blir borte i inflasjonen, er det noe å tenke på også for de som ikke ønsker risiko. Når du kommer opp i 3-400.000 innskudd, kan det være lurt. Setter du inn mindre beløp enn dette i aksjemarkedet, vil irritasjonen antagelig være større enn gevinsten for de som ønsker trygg sparing.
- Hvor lenge tror du situasjonen kan komme til å forbli slik den er nå?
- Det er vanskelig å ta utgangspunkt i noe annet enn nivået nå. Så lenge det er hardt press på utlånsrenten, vil innlånsrenten presses nedover.
Hundretusener å spare
Reite har satt opp en tabell for å illustrere hvor mye du kan tjene på å flytte sparepengene ut av banken:
Regnestykket viser at dersom du setter inn 1.000.000 kroner i dag, kan du i løpet av en periode på 20 år ha tapt 113.757 kroner - gitt at dagens inflasjons- og rentenivå holder seg stabilt i fremtiden.
Dersom vi legger de samme forutsetningene til grunn, men flytter hele beløpet over i aksjemarkedet, vil gevinsten kunne bli 472.313 kroner.
– Men hva med dem som tidligere har hatt penger i banken og som ønsker samme avkastning, men ikke høyere risiko?
- Alternativet da kan være å hjelpe andre, for eksempel med forskudd på arv eller inn i boligmarkedet. Meravkastning koster risiko. Men å hjelpe et barn eller barnebarn kan være mer avgjørende, mener Reite.