- KID-nummer er for personidentifisering. Men når man allerede har kommet seg inn i nettbanken, er man jo allerede identifisert, sier finansprofessor Espen G. Haug ved Norsk Universitet for Miljø og Biovitenskap.
Haug har sett seg lei av å taste inn dette lange nummeret, som gjerne består av rundt 20 sifre.
I et innlegg i lørdagens DN tar han et oppgitt oppggjør med det han beskriver som "meningsløs sløsing av tiden til millioner av mennesker". Les innlegget her:
Et KID-nummer brukes ved betaling av en regning for å kunne identifisere kunden og hvilken faktura som er betalt.
- Det virker helt meningsløst. Det mest meningsløse jeg gjør er å taste inn KID-nummer. Det tror jeg mange føler, sier han til DN.
- Dette er et eksempel på at man har tvunget mennesker til å tilpasse seg datamaskiner, i stedet for å bruke datamaskiner til å gjøre det enklere for mennesker, sier professoren.
En gylden mulighet
Haug mener det er tid for å tenke på nye måter og bli mer effektive, nå som norsk økonomi tynges av den lave oljeprisen.
Ifølge ham bør bankene se sitt snitt til å ansette ingeniører som har blitt sagt opp i Nordsjøen til å utvikle en mer forbrukervennlig betalingsløsning.
- Hvis de trenger ressurser til å utvikle dette her, så er det en gylden mulighet nå. Nå er det masse smarte hoder der ute, sier han.
Komplisert
Espen G. Haug peker på at man allerede er identifisert når man er logget inn i nettbanken.
- Banken burde kunne generere en algoritme, som i hvert fall hadde de fleste sifrene for å identifisere deg. Det burde vært et mye kortere tall, som eventuelt viser hvilket fakturanummer det er, sier han.
Ifølge professoren går dette på hele det elektroniske banksystemet i Norge.
- Hvis jeg skal inn i min amerikanske bank for eksempel, trykker jeg på en tast for å logge inn. I Norge må jeg taste inn personnummer, en kode og passord, sier Haug, og legger til:
- Jeg vil jo ikke tro at storbanker i USA har dårligere sikkerhet enn i Norge. Eneste stedet jeg har blitt svindlet i banksammenheng er i Norge.
For lang tid
Han viser til at dersom fire millioner nordmenn bruker én time i året på å taste inn KID-nummer, går fire millioner timer til dette per år.
- Folk kunne nytt sin fritid bedre. Mange sitter jo også å gjør slike ting på jobben. Og mange bedrifter må taste inn KID-nummer også, sier han.
Nå er det på tide at denne betalingsløsningen forenkles, mener professoren.
- Man burde ha sett mer på utlandet. Jeg fatter ikke at dette ikke er gjort noe med tidligere. Hvert år har jeg tenkt at dette må jo være siste året med KID-nummer, men hvert år fortsetter det, sier Haug.
Ikke fremtiden
Kommunikasjonsrådgiver Synne Ekrem i storbanken Nordea viser til at KID-nummer er viktig for at mottakeren hurtig, sikkert og automatisk kan identifisere betalingen.
- Flere og flere velger nå å bruke avtalegiro. Da er problemstillingen med KID-nummer løst. Giro i posten er ikke fremtiden, sier hun.
Ekrem peker på at det stadig blir færre som betaler regninger «på den gammeldagse» måten.
- Hvis du fortsatt får giro i posten, kan du også slippe å taste inn KID-nummer. Forrige uke lanserte Nordea fakturascanner i mobilbanken. Da kan du bruke kamera på mobilen til å skanne inn informasjon fra regningene dine, sier Ekrem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
(for abonnenter)