Finansdepartementet innfører krav om at bankene innfører en krisebuffer - såkalt «motsyklisk kapitalbuffer» på 1 prosent, opplyser departementet torsdag.
- Norsk økonomi er fortsatt solid, men helhetsbildet med helhetsbildet slik det er nå, er det riktig å skru på motsyklisk buffer. Bankene har god inntjening, og det er vitkig at dette utnyttes for å bygge opp reserver til fremtiden, sier Siv Jensen under pressekonferansen.
Norges Bank har tilrådd at bufferkravet skal gjelde fra 1. januar 2015.
- Jeg velger å gi bankene litt mer tid enn dette til å tilpasse seg det nye kravet, sier Jensen.
Derfor trer det motsykliske kapitalkravet i kraft 30. juni 2015.
Hun mener innføringen av kapitalkravet først og fremst handler om bankenes soliditet.
Den motsykliske kapitalbufferen som er fastsatt skal gjelde for hele beregningsgrunnlaget, i tråd med råd fra Norges Bank. Når den motsykliske bufferen innføres i andre land, skal norske banker i utgangspunktet benytte kravet som er fastsatt i disse landene for sine engasjementer der.
- En oppbyggingsfase
Nye retningslinjer har åpnet for at bankene kan bli pålagt et ekstra krav om ren kjernekapital for banker, kredittforetak og morselskap i bankkonsern, som hovedregel på mellom 0 og 2,5 prosent risikoveid kapitalgrunnlag.
- Nivået på den motsykliske kapitalbufferen må vurderes i lys av at vi nå er i en oppbyggingsfase med kapitalkrav. Både Norges Bank og Finanstilsynet legger til grunn at bankene er godt i gang med å tilpasse seg økte kapitalkrav, også med en forventning om et visst nivå på den motsykliske kapitalbufferen. Jeg deler denne vurderingen, sier finansministeren.
Jensen sier også at kapitalkravet kan bli satt høyere i enkelte tilfeller.
- Vi mener nivået vi setter er riktig. Hvis den skal øke, skal det ligge et 12 måneders varsel. Skal den ned kan man senke det med en gang, sier Jensen under pressekonferansen.
Bufferen, som kommer på toppen av de ordinære kapitalkravene, skal gjøre bankene mer motstandsdyktige mot tap og hindre at de reduserer sine utlån for mye i en alvorlig lavkonjunktur. Bufferen skal variere med konjunkturene slik at den skrus på i gode tider og skrus av i dårlige tider.
Det er Finansdepartementet som bestemmer nivået, mens Norges Bank skal utarbeide beslutningsgrunnlaget og fire ganger i året gi råd om dette.
LES OGSÅ: Bankene kan få nytt krav i dag
Fra og med rentemøtet i desember har Norges Bank gitt departementet råd om den motsykliske bufferen.
Finansdepartementet fikk råd fra Norges Bank i forbindelse med rentemøtet forrige uke, men rådet er holdt hemmelig frem til departementet offentliggjør sin beslutning.
Spådde 1,25 prosent
Ifølge estimater som TDN Finans har hentet inn blant seks økonomer var det ventet at Norges Bank hadde gitt råd om at bufferen bør være 1,25 prosent.
- Det er vel der norske banker også tror den kommer, så jeg tror ikke det vil endre noe på kredittpolitikken i norske banker, sa Danske Banks sjeføkonom Frank Jullum til TDN Finans.
Både seniorøkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets og sjefsanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets tror på en gradvis oppbygging av den motsykliske kapitalbufferen.
- Vi tror ikke bufferen blir så veldig stor nå, siden det er litt svakt over alt i økonomien, så et sted mellom 0,5 og 1,00 prosent, uttalte Due-Andresen.
LES OGSÅ: Disse kan få tøffere krav
Den motsykliske bufferen vil ikke ha noen særlig innvirkning på Norges Bank, ifølge makroøkonom Erlend Lødemel i Arctic Securities.
Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities tippet Norges Bank foreslår halvparten av de 2,5 de kan legge på, og at man derfor lander på 1,25.
Den motsykliske kapitalbufferen kan redusere konsekvensene av et kraftig fall i boligprisene, mente makroanalytiker Kim Blindbæk i Sydbank.
- Men det har også en omkostning - når bufferen innføres er det grunn til å tro at bankene vil øke deres utlånsmarginer for å bedre inntjeningen og resultatet, og brems den økonomiske veksten på kort sikt, sa Blindbæk til TDN Finans.
På grunn av den høye utlånsveksten trodde han bufferen ble satt i den høye delen av intervallet til bufferen.
LES OGSÅ:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.