Etter beintøffe forhandlinger gjennom halve natten ga Hellas' private kreditorer til slutt etter for euroledernes krav store kutt i den greske statsgjelden.

Først etter åtte timer med forhandlinger gikk bankene med på kravet om å nedskrive verdien på greske statsobligasjoner med 50 prosent. Enigheten innebærer at Hellas' statsgjeld på 350 milliarder euro blir redusert med 100 milliarder euro, tilsvarende rundt 765 milliarder kroner.

Den greske statsgjelden vil dermed tilsvare 120 prosent av landet bruttonasjonalprodukt i 2012, mot 160 prosent i dag.

Avtalen markerer starten på «ei ny tid og et nytt kapittel» for Hellas, ifølge landets statsminister Giorgos Papandreou. Gjelden er nå av en slik størrelsesorden at det er mulig for Hellas å betjene den, mener han.

Varige løsninger
Eurolederne, med Tysklands statsminister Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy i spissen, hadde skrudd opp forventningene til øverste hakk foran toppmøtet i Brussel med løfter om varige løsninger på gjeldskrisen.

Og ifølge Sarkozy er det nettopp slike løsninger som nå er på vei.

– Toppmøtet har gjort oss i stand til å få på plass bestanddelene til et globalt og ambisiøst svar på krisen i eurosonen, sier han.

Enigheten om Hellas er et «stort skritt» i arbeidet for å bygge brannmurer som kan forhindre at krisen sprer seg til andre land i eurosonen, ifølge Sarkozy.

Bankene må ha penger
Under toppmøtet ble EUs ledere også enige om å kreve en rekapitalisering av europeiske banker. Bankene må øke sin kapitaldekning til minst 9 prosent, noe som ifølge den europeiske bankmyndigheten EBA vil koste 106 milliarder euro.

Ifølge EBA vil norske DnB NOR måtte øke sin egenkapital for å tilfredsstille kravet.

Styrket krisefond
Avtalen med bankene banet samtidig vei for en enighet om enda en avgjørende del av eurosonens krisestrategi, en styrking av krisefondet EFSF.

Eurolederne ble under toppmøtet enige om å “flerdoble» fondet til rundt 1.000 milliarder euro fra rammen på 440 milliarder euro i dag, kunne Sarkozy fortelle etter at møtet var avsluttet.

Detaljene om hvordan det skal skje, må trolig forhandles ferdig i november, men det viktigste instrumentet blir å bruke fondet til å forsikre en prosent av nye statsobligasjoner.

I tillegg er det ventet at deler av EFSF vil bli brukt til et nytt fond som skal hente kapital fra utenfor Europa.

– Alt henger sammen
– Man må vite må vite hvor stor nedskrivningen av den greske gjelden blir, før man kan avgjøre behovet for rekapitalisering. Alt dette henger sammen, sa Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt.

Angela Merkel, Nicolas Sarkozy og generaldirektør Christine Lagarde i Det internasjonale pengefondet (IMF) forhandlet direkte med representanter for bankene natten gjennom.

Vis alle stillinger

Storbritannias statsminister David Cameron sier planen om innsprøyting av ny kapital av bankene ikke vil bli realisert før lederne i eurosonen blir enige om en «full pakke» for å beskytte euroen.

Fornøyd med Silvio
Italias statsminister Silvio Berlusconi hadde med seg til toppmøtet en plan om økonomiske reformer. Han ble i helgen satt under kraftig press fra eurokollegene om å gjøre mer. Og planen om blant annet å øke pensjonsalderen ble tatt svært godt imot.

– Verden følger med på Tyskland og Europa. De vil se om vi er i stand til å ta ansvar under Europas verste krise siden annen verdenskrig, sa Angela Merkel foran møtet onsdag.

Les også: EU-lederne enige om rekapitaliseringsplan

Krisefondet vil belånes til 1.000 mrd. euro


«Situasjonen i Hellas har tatt verst mulige vending»

Tysk sentralbanksjef advarer mot gresk gjeldslette (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.