På Kypros er det dyrt å ha penger i banken.
Det er gode grunner til at myndighetene ikke bør garantere for folk som låner penger til banker. Men det betyr ikke at det er en god idé å forsyne seg av vanlige folks sparepenger.
Kyprioter med penger i banken, våknet denne uken opp til tidenes blåmandag. Helgens avtale mellom EU og Kypros innebærer at alle innskudd i kypriotiske banker i dag blir barbert med minimum 6,75 prosent. Totalt forsyner myndighetene seg av innskudd på 5,8 milliarder euro.
Det høres ut som et bankran, men er i realiteten en utstrakt hånd. Skattebetalerne i EU stiller opp med ti milliarder euro for å redde Kypros og landets banker fra ruin. Hjelpen forutsetter imidlertid at innskyterne i alle kypriotiske banker bidrar.
Det er i utgangspunktet mye pent å si om en politikk som tvinger bankenes långivere, herunder innskytere, til å ta tap når banker går overende. Siden bankvirksomhet åpenbart innebærer risiko, skulle det bare mangle om ikke denne risikoen bæres av aksjonærer og långivere. Dersom staten garanterer at alle får pengene tilbake, trenger ikke investorer og lån-givere bry seg om risiko i det hele tatt, bare jakte på høyest mulig avkastning. Da blir også sjansen for at det går galt, større.
Det er heller ikke underlig at EUs politikere stiller tøffe krav når det gjelder akkurat Kypros. Takket være behagelig skatteklima, blant annet en gunstig skatteavtale med Russland, er landet blitt en særdeles populær destinasjon for russiske investorer. Den lille middelhavsøya er utrolig nok den største direkteinvestoren i Russland, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg.
Mer ondskapsfulle tunger sammenligner den kypriotiske banksektoren med et gigantisk vaskeri som har spesialisert seg på svarte penger fra Russland. Selv om kypriotiske myndigheter benekter dette på det sterkeste, har det uten tvil bidratt til at lysten blant EUs politikere til å sende nødhjelp har vært minimal.
Når pengene likevel kom, skyldes det antagelig frykten for at en finansiell kollaps på Kypros skal smitte over på resten av eurosonen. Landet er riktignok lite, men det kan som ECB-sjef Mario Draghi formulerte det tidligere denne måneden, likevel gjøre stor skade.
Men det forklarer ikke hvorfor vanlige bankkunder må ta regningen.
For det første er det i strid med tanken bak EUs nye innskuddsgaranti, der landene forplikter seg til å garantere alle innskudd under 100.000 euro.
For det andre ser det ut til at andre kreditorgrupper, som obligasjonseiere med beste prioritet, ikke må betale noe som helst. Obligasjonseiere er ofte profesjonelle investorer med en helt annen evne til å vurdere risiko enn den jevne bankkunde.
Det internasjonale pengefondet (IMF) skal ifølge Wall Street Journal ha tatt til orde for å invitere denne gruppen med på spleiselaget, men fondet ble ikke hørt.
Rasende kyprioter som nå retter sinnet mot EU, sparker imidlertid inn den gale døren. Det ser ut til å være landets egen nyinnsatte president Nicos Anastasiades som har holdt hånden over bankens formuende kunder. I forhandlingene med EU var det ifølge Financial Times Anastasiades som ikke ville ha høyere satser enn ti prosent på innskudd over 100.000 euro.
«Folk spøkte med at han bare har rike venner», sa en kilde som deltok i forhandlingene til den britiske avisen.
Når EUs forhandlere ikke ville fire på det samlede beløpet innskyterne måtte bidra med, ble resten et spørsmål om matematikk.
Selv om kypriotiske politikere nå hevder seg påtvunget avtalen med EU, ser det ut til at den politiske blunderen er gått opp for dem. Flere medier rapporterte igår om at landets myndigheter forsøker å finne en annen fordeling av bankskatten.
Det bør ikke by på uoverstigelige problemer.
Les også: - Kan utløse full panikk og kapitalflukt
Les også: - Kypros sier trolig nei
Les også: På med bremsen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.