Skjerpede kapitalkrav og strengere regulering gjør at bankene holder på pengesekken. Samtidig bærer dyrere innlånskostnader stein til byrden for næringslivet, som i økende grad har søkt til obligasjonsmarkedet for å finansiere nye prosjekter eller for å sikre seg kapital i forventning om strammere markeder.
DN.no har snakket med en banksjef, en eksportbedrift, en investor og et rederi om deres forhold til bankforbindelsene.
Advarer
Både toppsjef i Norges største bank, Rune Bjerke i DNB, og toppsjef Christian Clausen i Nordens største bank, Nordea, har tidligere advart reguleringsivrige myndigheter om faren ved å gå for langt. Det vil I tilfelle gjøre bankene mindre stand til å ivareta sin samfunnsmessige oppgave som premissgiver for finansiering av husholdningene og næringslivet, og dermed hemme den økonomiske veksten i Norge og i Europa.
Utfordringen for europeiske bankmyndigheter blir å finne balansepunktet som bidrar både til styrke bankenes soliditet og som samtidig stimulerer til økonomisk vekst.
Ifølge Gunn Wærsted, som leder Nordeas norske virksomhet, er nettopp lånetilgangen fremover det som opptar næringslivet aller mest.
- Alle diskuterer dette nå. Det spørsmålet jeg oftest får fra næringslivsledere er; kan vi stole på at vi kan få kreditt fra bankene, sier hun til DN.no.
Svaret hennes er et definitivt ja for gode prosjekter og lønnsomme virksomheter, men at prisen har økt.
Rederiet: Kredittmarkedet er strammere og dyrere
Investoren: - Betydelige endringer
Eksportbedriften: Ingen spørsmål rundt lånerammene
Samme kredittstrategi som i 2007
Nordea-sjefen bekrefter at nye reguleringer begrenser utlånsveksten. Dette er likevel ikke utelukkende negativt, mener hun. Mye og for enkel tilgang på kapital bidro sterkt til å legge grunnlaget for finanskrisen, ifølge Wærsted. Hun advarer likefullt om å gå for langt.
- Man skal være forsiktig med å stramme til for mye. Det som vi har vært opptatt av i Nordea gjennom hele denne perioden er at vi skal være langsiktige og forutsigbare for våre kunder. Det betyr at vi har lagt vekt på at vi har sagt ja både til nye kunder og til eksisterende kunder, sier Wærsted.
Ifølge Wærsted har Nordea ikke gjort noen endringer i utlånspolitikk men holdt på den samme kredittstrategien som før finanskrisen i 2007.
Det innebærer også at bankens tap ikke skal være større enn 0,25 prosent over en syklus. Norge ligger så langt godt innenfor grensen med 0,12 prosentpoeng.
- Ser vi på snittet gjennom finanskrisen så har vi holdt oss godt innenfor. Det er på en måte det jeg kaller syretesten, at vi nå har vært igjennom noe av det som har vært den tøffeste finanskrisen i moderne tid,og fremdeles er innenfor tapsrisikoen, sier Wærsted.
Nordea økte utlånene til husholdningene og til næringslivet i første kvartal. Wærsted presiserer at utlånspolitikken til næringslivet forblir lik uansett bransje.
- Jeg vil si at den viktige samfunnsrollen, som går på at banken skal sørge for kreditt til husholdninger og næringsliv, den føler jeg vi fyller, sier hun.
Les også:
- Den største revolusjonen i finanssektoren noensinne
- Hent penger når det gjelder
DNB stenger for nye shipping-kunder
Nordea er åpen for nye shipping-kunder
Dobbelt så dyrt for DNB å låne penger
Stenger døren for nye kunder
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.