Når Kristelig Folkeparti og Dagbladet står på samme side i en debatt om barn, barnehager og skole, er det grunn til bekymring. Særlig når begge vil fremstå som forsvarerne av retten til å være barn og som en siste skanse mot kyniske teknokrater og samfunnsøkonomer.
KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen rettet skytset mot Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre i en runde i Stortinget midt i denne måneden. Utgangspunktet var den debatten Næringslivets Hovedorganisasjon reiste på sin årskonferanse om tidlig læring. NHO vil ha obligatorisk barnehage for fire- og femåringer, og Støre tok fatt i professor Mari Reges foredrag om betydningen av gode barnehager. Syversen oppfattet det som et kynisk resonnement.
– Man er nå kommet på det nivået at man snakker om barns bidrag til samfunnsøkonomien. Jeg synes det er interessant å notere seg hvor nær man er å se familien som en slags produksjonsenhet i AS Norge, og at det er det samfunnssynet man bygger på, sa Syversen.
Dagbladet retter et lignende angrep mot Høyres utdanningspolitiske talskvinne Kristin Vinje, som i helgen gikk inn for skolestart for femåringer. Hun, Høyre og NHO ble beskyldt av Dagbladet på lederplass mandag for å ville «skape et nytt NHO-menneske»:
« ... det er avslørende at det er det såkalte frihetspartiet Høyre – og NHO – som ivrer etter å kontrollere menneskene helt ned til bleiestadiet. Det gir bedre produktivitet i framtida. Et så snevert syn på menneskenes frihet og utvikling må avvises kontant.»
Det må det selvsagt. Men det er ikke fremtidig samfunnsøkonomi som bør være utgangspunktet for debatten, selv om det var der både Støre og Vinje havnet med sine resonnementer.
Utgangspunktet må være et annet, nemlig: Hvordan gir vi barn like muligheter til å lykkes i utdanning og arbeid – og dermed også i livet? Det var Mari Reges utgangspunkt i foredraget på NHO-konferansen. Hun refererte til forskning som viser hvor stor betydning tidlig læring har for hvordan det går med barn senere i livet.
Allerede ved treårsalderen har barn som har foreldre med høy utdannelse bedre språkferdigheter enn andre barn. De får i gjennomsnitt høyere karakterer på ungdomsskolen enn andre barn. De tar høyere utdannelse. Når de kommer ut i arbeidslivet, tjener de mer. Og færre av dem ender som trygdemottagere.
Kynikerne i denne debatten er hverken Rege, Støre, Vinje eller NHO. Kynikerne i debatten er KrF og – mer overraskende – Dagbladet som er så opptatt av at barn skal få være barn at de helt overser de forskjellene som ulikheter oppveksten legger grunnlag for. Barn lærer fra de blir født. Hva de lærer, avhenger av hva og hvem de har rundt seg. Dette er et tiltak for å utjevne forskjeller. Det handler om å gi likere muligheter, ikke om å frata barn barndommen eller at de ikke skal få leke. Det er gjennom lek barn lærer.
Dagbladet og KrF får det til å høres ut som om det som er bra for samfunnsøkonomien, er dårlig for den enkelte. Men på dette området er det ingen motsetning. De fleste ønsker at et barn skal lykkes i livet. De færreste drømmer om at barnet skal vokse opp til et liv på trygd.
Det samfunnsøkonomiske perspektivet hører med i debatten. Når forskningen viser så tydelig at tidlig læring er samfunnsøkonomisk lønnsomt, er det ikke kynisk eller et instrumentelt menneskesyn å trekke det frem. Det hører med fordi det er et godt argument for å satse mer på tidlig læring i form av gratis kjernetid og enda bedre kvalitet i barnehagene når pengene skal fordeles i budsjettene.
Satsing på tidlig læring handler om at samfunnet skal gi alle barn best mulig grunnlag for å utvikle sine evner og leve gode liv. Det er bra for samfunnet. Det viktigste er at det er bra for den enkelte.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv. kjetil.alstadheim@dn.no(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.