Det er ikke bare vinglete politikere i Norge som nå gjør at bensinmotoren vender tilbake. Trenden er klar også i resten av Europa.
Hittil i år har bensinmotorandelen økt med 40 prosent i Norge, og nå er omkring hver tredje solgte bil utstyrt med bensinmotor. Så sent som i 2011 var dieselandelen på sitt høyeste, noensinne, da hele 75,7 prosent av de nyregistrerte personbilene hadde dieselmotor.
Den store endringen i Norge skjedde mellom 2004 og 2007, da bensinandelen falt fra 71,8 prosent til 25,6 i 2007. Spesielt avgiftsdreiningen varslet i 2006 og effektuert i 2007 satte den foreløpige spikeren i kista for bensinmotoren.
Nye regler
Nå er altså spikeren i ferd med å løsne, også mye grunnet reglene i Europa.
Dieselandelen ventes å falle fra dagens nivå på omkring 60 prosent.
Fra høsten 2014 gjelder strengere utslippskrav kalt Euro 6. Forskjellen fra dagens krav, er størst på utslippskravene for Nox, som skal halveres.
Dette går spesielt hardt utover dieselmotorer, som krever dyre tekniske løsninger for å halvere utslippene av nitrogenoksider. Bensinmotorer anses mye lettere å få igjennom Euro 6-kravene.
- Det er klare incentiver for bilprodusenter å lage direkteinnsprøytede turbomotorer, for de er mer lønnsomme, de koster mindre og kommer nærmere og nærmere dieselmotorens CO2-utslipp, sier Marc Rinkel i analyseselskapet IHS Automotive til Automotive News Europe.
Dette er noe Ford har gjort med suksess i sin Focus-modell. 30 prosent av Focus-salget i Europa i år har den lille en-liters EcoBoost-motoren, som forøvrig fikk mye skryt fra konkurrentene i DNs firmabiltest tidligere i høst.
Les hele firmabiltesten her: Ny modell slo an
Hybrider på fremmarsj
De nye reglene vil også favorisere elektriske og hybride biler.
- Hvis dieselkostnadene blir høyere og høyere, er veien for å oppnå de laveste drivstoffutgiftene å elektrifisere bensinmotorene, sier Tim Winstanley, sjef for motorer i Ford Europa til Automotive News Europe.
Også i Norge er denne tendensen klar. Nesten halvparten av bilene Toyota solgte i oktober var hybrider, og etterhvert som nye modeller lanseres, vil dette tallet stige ytterligere.
Der Norge derimot er i en særstilling, er salget av elbiler. Nesten tre prosent av personbilene registrert i Norge hittil i år, er elektriske. Resten av Europa ligger milelangt etter i denne sammenheng, mest på grunn av mangel på tilrettelegging for elbilene.
Hva med hydrogen?
Hydrogen-drevne biler er også i ferd med å kunne lanseres kommersielt.
Hittil har teknologien vært helt ny, og dermed dyr, men kostnadene med en brenselcelle-bil ventes å synke ned på nivå med en "vanlig" motorisering innen 2025.
Her står og faller det mer på manglende infrastruktur. Hydrogenbiler har blitt, og skal fremdeles testes blant annet i Norge.
De asiatiske bilprodusentene Toyota, Nissan, Honda og Hyundai signerte tidligere i høst en intensjonsavtale om å introdusere hydrogenbiler på de Nordiske markedene i perioden 2014-2017.
Les vår test av Mercedes F-Cell: Elbil med eget kraftverk
Mercedes' første hydrogenbil kan man se noen av på norske veier allerede, og produksjonsmodellen kommer på markedet allerede i 2014.
- Teknologien er klar, problemet nå er infrastruktur, sier sjef i Daimler Dieter Zetsche, som sammen med tyske myndigheter har lovet å bygge 50 hydrogenstasjoner innen 2015.
Les også: - Kan selge 30 prosent flere elbiler i Norge (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.