I høringen fredag fikk kontroll- og konstitusjonskomiteen høre om problemer med samarbeid og med kommunikasjon om tomteplassering.
- Vi ser at det blir stadig mindre å kontrollere, oppsummerte Tetzschner etter at tidligere helsetopper fra Helse Midt-Norge hadde forklart seg. Han mener at saken ikke burde endt i høring.
Den langdryge sykehusstriden på Nordvestlandet hardnet til for alvor da administrerende direktør Astrid Eidsvik i Helse Møre og Romsdal gikk av under dramatiske omstendigheter rett før saken skulle styrebehandles i desember. Hun forklarte at hun følte seg presset av «morselskapet» i helseregionen for å gå inn for Molde, ikke Kristiansund som hun ønsket.
- Det er synd. Hun satte stillingen inn på å forsøke å presse styret til en annen beslutning, sier Tetzschner. Han mener det har vært en misforståelse om spillereglene.
- Gikk på integriteten løs
Eidsviks forklaring var trolig et av punktene i høringen det var knyttet mest spenning til på forhånd.
Bakgrunnen var den sterke uenigheten mellom henne og ledelsen i Helse Midt-Norge om hvor sykehuset skulle plasseres. Eidsvik understreket at hennes avgang skyldtes at hun var under press ovenfra.
- Jeg kan ikke si at jeg følte meg presset til å gå av. Men jeg følte at jeg ikke klarte å stå i dette lenger. Jeg følte at jeg ble presset til å gå for et valg som ikke var rett, sa hun.
Eidsvik hadde jobbet med sykehusprosessen i flere år. Hun mente det gikk på hennes faglige integritet løs at ledelsen i Helse Midt-Norge ga uttrykk for at de hadde bedre grunnlag for å fatte beslutning. Hun hadde fått beskjed om at hun kunne komme med sin innstilling, men fikk forståelsen av at alternativet Kristiansund var uaktuelt, forklarte hun.
- Det som var spesielt var at vi bare hadde fått positive tilbakemeldinger. Jeg var veldig spørrende og skjønte rett og slett ikke hvorfor, sa hun.
Ikke press fra Høie
Eidsvik avviser imidlertid at hun var under press direkte eller indirekte fra helseminister Bent Høie (H). Heller ingen av de andre tidligere helsetoppene oppfattet at helseministerne hadde forsøkt å styre prosessen.
Høie har fått kritikk for at han gjorde det kjent i uformelle samtaler at han foretrakk Molde. I en telefonsamtale med daværende styreleder i Helse Midt-Norge, Marthe Styve Holte, sa han at han «helte mot Molde». Men hun oppfattet ikke det som noe styringssignal, bare en oppfatning basert på hvor prosessen var der og da, forklarte hun komiteen.
- Man kan få inntrykk av at når statsråden sier noe, så føler styreleder seg styrt. Slik er det ikke. Det er i like stor grad vi som forklarer ham hva som skjer når han etterspør informasjon, sa hun.
- Problematisk forståelse
Jan Fridthjof Bernt som er professor i helserett, stilte spørsmål ved denne oppfatningen. Han mener det er problematisk at statsråden, som sitter i slutten av beslutningskjeden, gjør sitt syn kjent.
- Har statsråden gått over streken, spurte komitéleder Martin Kolberg (Ap)
- De svarene helseministeren har gitt i brevet, avspeiler at han har en forståelse av loven som jeg oppfatter som problematisk, svarte Bernt.
Kolberg mener de uryddige forholdene knyttet til sykehusplasseringen illustrerer hvorfor det var nødvendig med en høring. Han mener Eidsviks oppfatning av at hennes innstilling ikke ville bli vektlagt, innebærer et alvorlig problem.
- Da kan man lure på om dette er selvstendige juridiske enheter. Og det er også statsrådens ansvar, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.