Den tidligere sjeføkonomen i Det internasjonale pengefondet (IMF), Raghuram G. Rajan, er bekymret over at forskjellen i inntekter og formue i verden kanskje større enn noengang i moderne tid, skriver Dagens Næringsliv.

– Den økende ulikheten i verden skaper enorme sosiale spenninger. Dette er et meget stort dilemma. Verden trenger vekst. Vekst fordrer innovasjon. Det betyr at vi trenger gründere. Gründere trenger incentiver. Samtidig fører de store forskjellene til et stort behov for utjevning, påpeker professoren ved Booth School of Business ved University of Chicago overfor DN.

Rajan var igår i Oslo for å innlede på Skagen-fondenes nyttårskonferanse i Oslo.

Verden har mye å lære
Raghuram G. Rajan har permisjon fra professorstillingen for å rådgi den indiske finansministeren om hvordan landet skal få opp den økonomiske veksten etter en ganske markant nedtur fra høye vekstrater.

Han mener verden klart har noe å lære fra de skandinaviske landene?

- En av de faktorene land ser på er hvordan Skandinavia har klart å holde arbeidsledigheten så lav og hvilken rolle arbeidsmarkedspolitikken i disse land har spilt. Til tross for en ganske omfattende utjevning har dere innovative industribedrifter og entreprenører innenfor programvare og ny teknologi. Hvordan klarer dere å få til begge deler? Jeg tror at dette er spørsmål som folk i økende grad vil se til Skandinavia for å finne svar på. På en eller annen måte ser dette ut til å være en suksess i denne globale verden, sier Rajan til DN.

Risikoene er der
I 2005 konkluderte Rajan med at de finansielle markedene hadde gjort verden mer risikabel basert på at folk har for sterke incentiver til å ta mye risiko for å oppnå en kortsiktig gevinst.

Åtte år senere har det ikke skjedd noen grunnleggende forandringer som endrer hans analyse.

- Finanskrisen har gitt oss tid. For ingen av de underliggende problemene er løst, på ingen måte. Men min bekymring er at ved å holde rentene lave og føre en stimulerende pengepolitikk, samt å redde finansnæringen hver gang prisene kollapser sender sentralbankene gale signaler. Jeg misunner dem ikke deres oppgave. Deres poeng er; hva annet kan vi gjøre. Men jeg mener det er svært risikabelt å fortelle den private sektoren: Ta det med ro, vær glad!, sier Rajan til Dagens Næringsliv.

Les også: Økonomisk verdenskrise truer


<b>Nærmer oss siste fase - før markedene faller</b>

Ekspertenes spådom: Nå starter han seddelpressen igjen


Øystein Stray Spetalen tror Vesten kan kollapse (2011)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.