På nettet legger tyske arbeidere ut sine skrekkhistorier. Angela Merkels kritikere hevder hun lar millioner jobbe for luselønn for å holde økonomien flytende.
«Jeg jobber for 36 kroner brutto i timen. Grunnlønna per time er 19,50 kroner, resten er insentivlønn som avhenger av omsetningen», skriver en frisør som kaller seg Jennifer fra delstaten Sachsen på nettsiden initiative-mindestlohn.de.
En ferdig utdannet bilmekaniker forteller at han i over fire år har jobbet som elektriker for 56 kroner timen, mens en kvinne skriver at hun tjener 49 kroner timen som renholder.
– Alt dette er virkelige eksempler, sier talskvinne Karin Vladimirov fra fagforbundet NGG, som organiserer arbeidere i næringsmiddelindustrien.
NGG har bidratt til å opprette nettsiden for å la arbeiderne komme til orde uten å måtte stå fram offentlig.
– Disse arbeiderne tør ikke å stå fram med navn av frykt for å miste jobbene sine, sier hun til NTB.
Tapt kamp?
Venstrepartiene og fagorganiserte har gjort kampen for lovbestemt minstelønn til en viktig sak i valgkampen. Men den kampen ser de ut til å tape.
Statsminister Merkel, som går mot gjenvalg søndag, sier nemlig nei til minstelønn. Hun mener lønn bør fastsettes lokalt og bransje for bransje. Regjeringen mener lave lønninger hjelper folk ut i arbeid, holder ledigheten nede og hindrer nedleggelse og utflytting av industrijobber.
Men sosialdemokratenes kanslerkandidat Peer Steinbrück har angrepet Merkel for å ha skapt en underklasse av lavtlønte arbeidere. Han lover å innføre en minstelønn på 8,50 euro, 68 kroner, innen 100 dager etter at han eventuelt overtar roret, og hevder sju millioner arbeidere i dag tjener mindre enn dette.
– Store problemer
Florian Moritz hos paraplyorganisasjonen DGB fortviler over at fagorganiserte ikke når fram med sitt budskap. DGB representerer totalt seks millioner arbeidere i Tyskland.
– Tyskland hylles ofte som det gode og vellykkede eksempelet i Europa når det gjelder utviklingen på arbeidsmarkedet. Men går man litt dypere inn i dette, ser man store problemer, sier han til NTB.
Moritz viser til at antallet deltidsansatte, midlertidig ansatte, bruken av vikarbyråer og folk ansatt i såkalte minijobber uten sosiale rettigheter har vokst kraftig det siste tiåret.
Kilde til vekst
DGB mener fraværet av en minstelønn er tysk økonomis største problem, fordi det fører til at etterspørselen etter varer og tjenester innad i landet ikke tar seg opp.
– Privat etterspørsel er den viktigste kilden til vekst, men den er praktisk talt ikke-eksisterende i Tyskland, sier Moritz.
Dermed blir landet enda mer avhengig av eksport, og ubalansen mellom Tyskland og andre europeiske land øker.
– Men det er svært vanskelig å nå fram med disse argumentene. Mange har en sterk følelse av at noe er galt og at lønningene er for lave, men det er noe helt annet å få gjort noe konkret med det, sier Moritz.
Han viser til at tyske forskere, journalister og akademikere ofte har et konservativt syn på økonomiske spørsmål og deler regjeringens holdning.
Schröders verk
Det var Gerhard Schröder som i 2003 innførte de omstridte reformene i Agenda 2010, som Merkel har videreført. Hensikten var å gi Tyskland økt konkurransekraft. Det lyktes gjennom at lønnsveksten ble begrenset til 1,1 prosent i gjennomsnitt per år i perioden 2001– 2010.
I en slags byttehandel godtok arbeiderne lav lønnsvekst mot sikkerhet for jobbene.
For å få fagforeningene med på laget ble et system med medbestemmelse etablert der valgte representanter for de ansatte ble med i bedriftens styrende organer, skriver BI-professor Arne Jon Isachsen i en analyse.
Selv om Merkel nå har styrt i åtte år, kan sosialdemokratene knapt kritisere henne for hardt. Ikke bare var det sosialdemokraten Schröder som sto bak Agenda 2010 – dagens kanslerkandidat Steinbrück var selv finansminister da Merkels CDU regjerte sammen med SPD i årene 2005– 2009.
Les også:
Barroso: - EU på vei ut av krisen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.