Bilverdenen kryr av ideer som ikke virker spesielt gode. DNs testbil burde også vært en idé som ikke hadde lurt seg ut fra Nissans supperådsmøte: La oss ta den stygge, klumpete, men dog rommelige og praktiske kasse-flerbruksbilen NV200 og sette inn motoren fra Leaf. En slags bilverdenens «axis of evil»: elbil og kassebil på én og samme gang.
E-NV200 har et interiør en kassebil verdig. Det domineres av langt fremskreden plastbruk og en ganske begredelig sittestilling, grunnet et nesten horisontalt vinklet ratt og elendig utsyn fra baksetet fordi sidevinduene mer er glugger enn vinduer.
Likevel har bilen noe ved seg som det er umulig ikke å like.
I prinsippet er ikke kombinasjonen elbil med relativt liten rekkevidde og gedigen plass spesielt appellerende. Hvor ofte har man behov for å frakte så mye så kort? Likevel er dette en perfekt fraktbil. Når det regner, er det bare å vippe opp baksetene, og sette sykkelen, for ikke å snakke om alle familiens sykler, rett inn. Plassen er overveldende, med baksetene foldet ned får du plass til mer enn tre kubikk skrot.
Motoriseringen i e-NV200 er hentet fra Leaf, hvilket betyr en elmotor på 80 kW med en lader og inverter plassert i motorrommet, samt en batteripakke på 24 kW plassert under gulvet, mellom akslingene. Ettersom batteripakken veier knappe 270 kilo, gir plasseringen bilen et lavt tyngdepunkt. I tillegg spiser den ikke av bagasjerommet. Avstivninger rundt batteriet skal også ha gjort bilen stivere enn sine konvensjonelt motoriserte søsken.
Som vi kjenner fra Nissan Leaf, er den oppgitte rekkevidden på 17 mil i beste fall veiledende. Våre beregninger tilsier omkring 12–13 mil på sommerføre.
Nissan legger ikke skjul på at bilen er beregnet for urban kjøring, og akkurat her er den lettkjørt og overraskende velkjørende. Elmotoren føles frisk og villig, og langt kvikkere enn hva de oppgitte akselerasjonstidene kan si noe om. En lett styring og en trinnløs automatgirkasse gjør byturen problemfri og behagelig.
Ute på landeveien er ikke kjøreegenskapene like imponerende. Fjæringen er gyngende uten last, og man kjenner bedre størrelsen på bilen her enn i byen. Merkelig nok.
Ladetiden er oppgitt til syv timer med 3,3 kW-lader, men den kan også hurtiglades 80 prosent på en halvtime. Nissan holder fremdeles på Chademo-hurtiglading, en standard som var utbredt blant elbilpionérene på markedet, men som de europeiske bilprodusentene har forlatt. Våre erfaringer tilsier likevel at hurtiglading ikke er det man bruker mest.
Nissans elbil-teknologi er etterhvert velprøvd her på berget, og viser seg å fungere bra. Er du ute etter store mengder plass samt billig bilhold, er testbilen midt i blinken, men skal du lenger enn til Ikea, må du nok fremdeles satse på oljedreven transport.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.