Fortsatt best i klassen

BMW M3 har lenge fungert som målestokken for de beste mellomklassebilene. For snart 30 år siden satte BMW standarden innen foredling etter en slags forfinet GTI-oppskrift: Ta en normal modell og klem på plass så stor motor du klarer, legg til litt stivere fjæringer og større bremser. Kombinert med BMWs presise styring og sportslige kjøreegenskaper satt de på vinneroppskriften. Og siden har det ballet på seg, inntil høydepunktet ble nådd med fjerde generasjon i 2007 – en bil med brummende V8-motor på fire liter og 420 hestekrefter.

Femte generasjon M3 har lidd samme skjebne som bilene i Formel 1. Den har mistet to sylindere, og må klare seg med mindre volum. Det er i og for seg samme skjebne som storebror M5 måtte gjennom ved forrige generasjonsskifte. Men selv om M3 er blitt adskillig lysere i målet, kan skeptikerne puste ut. Den nye M3 er den sterkeste og sprekeste M3 noensinne. I tillegg har den gått oppsiktsvekkende mye ned i pris.

Den store perlen i denne sammenhengen er rekke­sekseren under panseret. Ytelses­messig er økningen beskjeden, til 431 hestekrefter. Oppgitt forbruk er adskillig bedre enn den tørste forgjengeren, noe som sørger for hyggeligere beskatning fra norske myndigheter. Men dens største styrke ligger i et dreiemoment på 550 newtonmeter som holder seg nær sagt over hele turtallsregisteret. Sammenlignet med V8-erens fattige 400 newtonmeter, trenger ikke denne å komme opp i særlig turtall før alle kreftene er tilstede. Det gir en fantastisk fleksibilitet få motorer kan matche, men det gir også en litt annen kjørestil. Her får man maksimalt skyv nær sagt hele tiden. De to turboene som fôrer tre liter fordelt på seks sylindere, erstatter den ekstra literen forrige generasjon bød på og vel så det. Null til 100 på drøye fire sekunder er på høyde med superbiler, og langt raskere enn bilens direkte konkurrenter. Du må faktisk ha en 911 Turbo til dobbelt pris, om du skal vinne lyskryssdueller mot M3.

Rask rett frem er ikke det viktigste kriteriet for en sportsbil av dette slaget, men M3 innfrir også når svingene skal forseres. Den moderne elektromekaniske servostyringen gir gode tilbakemeldinger og en presishet via rattet som er imponerende. Girkassen er av typen dobbeltklutsj, noe som gir ultraraske girskifter uten at det går på bekostning av den opplevde sportsligheten. Akselerasjonstiden synker med noen tideler og i tillegg er den mer drivstoffgjerrig enn om du skulle insistere på å ha manuell girkasse.

Dekkene biter seg godt fast i den varme asfalten. Men bajaskjøring med røyk fra dekkene og slingrende bakende er selvsagt mulig om man velger bort de særdeles kompetente hjelpesystemene BMW har lagt inn i bilen. På den grove portugisiske asfalten støyer det mye fra dekkene, og i høye hastigheter er det også mer vindstøy enn vi forventet. BMW gir altfor mange valgmuligheter når det kommer til å stille inn bilen etter eget ønske. På en slik bil ønsker man mest mulig sportslig, eller mer komfortabelt. Sistnevnte er den også overraskende god på, for med unntak av støyen, vil M3 fint fungere til frakt av både folk og bagasje.

Savnet etter grove basslinjer fra en V8-er forsvinner fort bak rattet. Rekkesekseren har slett ikke verst lyd den heller, og tar man i betraktning kombinasjonen denne bilen byr på av letthåndterlighet og kapabilitet, må man nesten legge seg flat. Den er raskere, har mer plass og kjører bedre. BMW M3 er vennligheten selv å kjøre det ene øyeblikket, det neste kan bestå av massive mengder blårøyk fra spinnville bakhjul.

Denne bilen er kongen av velpolert råskap.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.