Imagebyggeren

Siden jeg første gang så den i Paris i 2008, har jeg gledet meg til at Kia Soul skulle komme til Norge. Endelig, etter seks år, har vi kjørt bilen som skal gjøre kjedelige og fornuftige Kia til et spennende bilmerke.

Soul var den tyske sjefdesigneren Peter Schreyers første modell for Kia da den kom på markedet i 2009. På den tiden hadde Kia en markedsandel på fattige 0,6 prosent i Norge. Det ble dermed bestemt at Soul, som ble betegnet som en nisjebil, ikke skulle tas hit til landet. Importøren selv syntes heller ikke kvaliteten var på topp. Det gjorde visstnok ikke avgjørelsen vanskeligere.

Mye har skjedd siden da. Kia solgte ifjor over 5000 biler og ble Norges 13. største personbilmerke. I tillegg har folks kjøpemønster endret seg til fordel for småsuver som denne. Ikke så rart, for klassen for høyreiste crossovere har noen av bilindustriens artigste og friskeste modeller. Ikke er de så dyre heller. Men aller viktigst: Kia Soul kommer i en helt ny generasjon og er nå en bil som er bra nok for oss nordmenn. At bilen kommer i elektrisk utgave til høsten, gjorde nok også sitt for at bilen kommer på norske veier.

Designmessig er Soul av det spreke slaget. Med tofarget lakk ligner den nesten på en slags miniutgave av jålebilen Range Rover Evoque. Den nye Kiaen er også en høyreist tøffing av en bil. Hadde det ikke vært for at folk flest nå synes crossover eller småsuver er tøft, ville den havnet i den noe ukule bilkategorien flerbruksbil.

Soul skal appellere til unge bilkjøpere. Disse eksisterer som kjent ikke, så da er vel målgruppen de mest barnslige femtiåringene blant oss. Med høy sittestilling og relativt praktiske egenskaper kan den passe til mange, også dem med behov for bakseteplass. For plassen bak er imponerende i en bil som ikke måler mer enn drøye fire meter.

En annen av Souls tiltalende sider, til forskjell fra nevnte Range Rover, er at den koster en brøkdel av prisen. Vår testbil i utstyrsnivå Active innehar det meste man har bruk for, uten å fremstå som jålete, og prisen er fremdeles på riktig side av 300.000 kroner. At man kan lene seg til Kias syv år lange garanti, burde trigge de mest fornuftige bilkjøperne til å velge en litt «crazy» bil som dette og likevel beholde bena på jorden.

Utseendet er langt sprekere enn bilens kjøreegenskaper. Dieselmotoren jobber greit uten å ta pusten fra andre enn seg selv. Styringen trenger den ekstra vektingen man får ved å velge sport på rattet, men noe mer presise tilbakemeldinger hadde vært å foretrekke. I denne klassen er det likevel helt akseptabelt, og komforten er god i de fleste situasjoner.

Den manuelle girkassen fungerer greit i de fleste situasjoner, men vi strevde noen ganger med å få den i første gir. Understell og fjæringer takler norske veier fint, selv om man av og til kan få en følelse av at Soul har tyngdepunktet noe høyt.

Innvendig har vi ikke noe å utsette på kvaliteten, og Kia kan nok en gang roses for å tilby varme i både hender og rumpe. Også til dem i baksetet. Et tiltalende ratt med masse knapper og artige designelementer som høyttalere, som minner om Audis superdyre B&O-varianter, gir et friskt pust til et litt traust bilmerke.

Som «se på meg-bil», treffer Kia blink med Soul. Plasseringen sammenlignet med konkurrentene er også bra, den er artigere enn Skoda Yeti, ikke like upraktisk og snål som Nissan Juke og billigere enn Mini Countryman.

Bra gjort, Kia.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.