Slanket rasekatt

XF var den første av en ny generasjon moderne Jaguar-modeller da den kom i 2007. Lekker design og et ærverdig navn, kombinert med mer pålitelighet, skulle få den gamle britiske kjempen opp igjen i det øvre sjiktet av luksuriøse sedanmodeller.

Den banet veien for nye utgaver av storebroren XJ, den lekre sportsbilen F-Type og den mindre modellen XE. Når suven F-Pace kommer til neste år, får Jaguar en mer attraktiv produktlinje enn noensinne. Med indiske eiere har merket virkelig kommet på offensiven.

Utseendemessig ble XF den klart vakreste bilen i klassen, kanskje i markedet. I Norge ble dessverre noe av stasen med XF-ens utseende utvannet av de mange Teslaene som raser rundt på veiene. Linjene er ikke ulike, men heldigvis skiller den store grillen Jaguaren fra den amerikanske elbilen.

I andre generasjon XF har produsenten fortsatt den positive utviklingen. Det viktigste er et omfattende slankeprogram. Det er ikke lett å se på utsiden, men XF er blitt mye større innvendig, både for å distansere seg fra lillebror XE og for å kunne tukte konkurrentene enda bedre.

Forrige generasjon var bygget på en plattform arvet fra tidligere eier Ford, og var stort sett bygget i stål. Nå er bilen bygget på samme grunnlag som XE, noe som betyr massiv bruk av aluminium og en mye lettere konstruksjon. Bare motoren alene veier en god del mindre enn forgjengeren. Samlet skal det gi en vektreduksjon på opptil 190 kilo.

Sammenlignet med en konkurrent fra Bayern, har den gått fra å være 100 kilo tyngre, til å bli en av de letteste i klassen.

Testturen starter veldig oppløftende, bokstavelig talt. Trykk på startknappen, og girvelgerhjulet stiger opp fra midtkonsollen. Samtidig vris lufteventilene mot deg. I det hele tatt; veldig lekkert og man føler at man blir satt pris på.

Man sitter svært godt i denne bilen, setene justeres av en eller annen merkelig grunn via knapper som sitter der alle andre biler har betjeningen av vinduer. Hvorfor setejustering skal være så lett tilgjengelig hele tiden, er for meg en gåte.

Mulig det britiske – eller kanskje det indiske – klimaet sørger for at det er vanligere å justere sittestillingen enn å åpne vinduet. Vri litt på girhjulet, og bilen setter fart. Under panseret sitter en ny dieselmotor på 180 hestekrefter.

Selvsagt vil man i en ideell verden ha langt mer effekt enn dette, men den holder ihvertfall pris og utslipp nede på et slags akseptabelt nivå. Et glimrende understell sørger for super fjæringskomfort, som også gir et godt kompromiss med tanke på sportslighet. Styrefølelsen er god og nøyaktig, og bilen fremstår som smidig selv om den nærmer seg fem meter i lengden. Den henger ikke etter tyske konkurrenter når det gjelder dynamiske kjøreegenskaper. Du hører dieselmotoren, men støydempingen er ikke dårligere enn hos konkurrentene.

En ny generasjon infotainmentløsning skal komme i XF. Her har Jaguar mye å hente, for systemet i testbilen er tregt og virker utdatert grafisk sett. Løsningen på linje med Audis virtual cockpit vil gi bilen en enda mer moderne følelse innvendig.

XF melder seg på som et langt bedre alternativ enn noen gang. Den er bedre bygget enn forgjengeren, den er lettere, mer effektiv og når den er påkostet nok, fremstår den som en bil for dem som unner seg selv en god porsjon ekstra luksus.

Les hele avisen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.