For to år siden kom en ny generasjon av Mini. Denne følges nå opp med en ny generasjon cabriolet fra det BMW-eide merket som er så kjent for sin kjøreglede.
Mini Cabriolet har vokst til 3,82 i lengderetningen, det betyr 12 centimeter mer enn forrige generasjon, selv om den fremdeles ikke fremstår som noen romslig baksetebil i noen som helst forstand.
DN har kjørt bilen både i Cooper og Cooper S-utgave. Og i motsetning til den ordinære versjonen med tak, heller vi i cabrio-utgave til å anbefale den 192 hestekrefter sterke firesylindrede motoren fremfor den nye tresylidrede motoren med 136 hestekrefter som gjorde et godt inntrykk i den vanlige versjonen. De over 100 kilo ekstra cabrioleten veier, gjør at Cooper-versjonen rett og slett ikke føles så lett og leken som den gjør i den vanlige Mini. De nesten 80.000 ekstra kronene du må legge på bordet, har mer for seg i cabriolet-versjon enn det har med tak.
Motoren gir bilen en annen karakter, både kjøremessig og tildels også lydmessig. Personlig ville jeg valgt bort testbilens automatgirkasse, simpelthen fordi Mini er en kjørebil som passer best å gire selv.
Allerede ved 1250 omdreininger oppnår man maksimalt dreiemoment på 280 newtonmeter og varer helt til 4600. Det er et ganske vidt spekter, mens maksimal effekt kommer mellom 5000 og 6000 omdreininger. Null til 100 km/t gjør den på 7,1 sekunder, som er fire tideler etter den lettere modellen med tak.
Når det er sagt, er cabrioleten definitivt mer en cruiserbil enn den lille moroklumpen Mini har vist seg som. Ikke fordi den ikke er morsom å kjøre, men fordi den takløse versjonen tilfører en ny dimensjon til bilholdet.
Når været endelig tillater å ta av det lekre Union Jack-taket som vår testbil er utstyrt med, synliggjør en estetisk forbedring seg. Det er deilig å se at veltebøylene bak nakkeputene i baksetene er borte, og erstattet av skjulte beskyttere som spretter opp om du skulle velte. Stofftaket legger seg litt oppå bak på bilen, så sikten er ikke all verden bakover.
Taket opereres automatisk i hastigheter opp til 30 km/t og det tar 18 sekunder fra tak til himmel over deg. Skulle man ikke ønske å ta av hele taket, kan nær det halve trekkes tilbake slik at bilen får et slags soltak.
I en såpass liten bil som dette, er det selvsagt ikke store forventninger til bagasjeromsplass. Når taket skal på plass, er det ikke mer enn 160 liter det er plass til. Bakseteryggene kan riktignok legges ned, noe som øker plassen noe, men også en mer praktisk åpning av øvre del av bakluken.
Mini har vært en gedigen (!) suksess siden bilmerket ble gjennopplivet av BMW i 2001. Dagens generasjon viderefører alle de distingte tingene med Mini, og i takløs versjon er det definitivt en artig bil. At cabriolet er for de spesielt interesserte i Norge er ingen hemmelighet, men når man først skal velge seg en relativt upraktisk bil, hvorfor ikke ta den helt ut, og gå for en som kan felle taket? Med den litt artige funksjonen "Always open" holder i hvert fall bilen koll på tiden du kjører med taket nede. Så kan du finne ut om de 50-60.000 kronene ekstra er verdt det.
Les også test av Mini: Anglogermansk triumf
Les test av femdørsversjonen: Genmanipulert Mini
Test av Mini Clubman: Tidenes største Mini
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.