Samtidig betyr den økte akselavstanden at bilen har fått noe forbedrede kjøreegenskaper. I denne sammenheng betyr det forutsigbarhet og trygghet. Den er god å kjøre, men ikke fantastisk. Nå er neppe kundegruppen ute for å underholdes heller, men for å transporteres. Og til det er Superb ypperlig. Storbilfølelsen er påtrengende.
Den er ikke like stram og presis å kjøre som mange av konkurrentene. Søskenbarnet Volkswagen Passat er hakket hvassere, det samme er Ford Mondeo. Men her dukker også Skoda Superbs grunnleggende problem opp. Den er vanskelig å definere, Superb tilhører liksom ikke en spesiell bilklasse. Man skal ikke sette ting i bås, men mange bilkjøpere leter i ganske godt definerte båser når de er på biljakt. Mulig de dermed ikke helt får med seg Superb. Størrelsen minner mest av alt om en Mercedes E-klasse, med prisen er en helt annen, det samme er i og for seg nabofaktoren. At den har en ganske så breial lillebror i Octavia hjelper heller ikke. Den fremstår som et så bra et kjøp at Superb mister noe av sin funksjon.
Utseendemessig kan man si at denne generasjonen tar seg langt bedre ut enn forgjengeren, men det sier egentlig mest om forgjengeren, som slett ikke var noen skjønnhet. Bilen er mer kantete, men spesielt bakparten er harmonisk strammet opp til det langt bedre. På forrige generasjon hadde ikke Skoda helt bestemt seg for hva slags bil Superb skulle være, og leverte den med to bakluker i én. En finurlig og selvsagt totalt unødvendig løsning der bagasjeluken kunne åpnes som en sedan, eller som en kombi kupé. Nå har de endelig tatt valget, og har beholdt den store bakluken. Ingen dum avgjørelse, som også har bidratt til at bilen til tross for at den er større, har slanket seg opptil 75 kilo.
Det meste i denne bilen er hyllevare fra Volkswagen-konsernet. Det betyr forutsigbare løsninger og et bra kvalitetsnivå. I testbilen sitter en velkjent toliter dieselmotor på 150 hestekrefter som yter såpass bra at den gjør 190-hestekrefter varianten overflødig.
Volkswagens dsg-automatkasse hjelper fint til med giringen, selv om den med fordel kunne blitt noe mer sofistikert når farten ikke er all verden. Den er for brå ved krypkjøring, i tillegg til at en overivrig stopp/start-funksjon sørger for den noe rare opplevelsen av å kvele en bil med automatgir. Det skjedde ved noen anledninger.
Å være en del av Volkswagen-konsernet gjør også listen over fancy utstyr lang. Filskifteassistenten i kombinasjon med adaptiv cruisekontroll er en genial funksjon som varsler om at selvkjørende biler ikke kun skjer i sci-fi-filmer. Også Skoda har kommet et godt stykke på vei her.
I Superb har Skoda tenkt på det meste når det kommer til å gjøre leie dager så bra som mulig. I begge fordørene er det paraplyer. Ideen er hentet fra Rolls-Royce, og det er ikke noe dum bil å plagiere om du er ute etter luksus og vennlighet. Om is og rim fryser på ruten, har Superb beleilig plassert en isskrape i tanklokket. De gangene du har rotet deg vekk i bagasjerommet, finnes det en lommelykt der, som gjør at du kan finne veien ut igjen. Det er forbilledlig at bilen på denne måten vil ta vare på deg som eier.
Superb faller litt utenfor de etablerte segmenter, men den har overveldende bakseteplass og en del løsninger som viser at denne bilen er bygd med omtanke for dem som skal bruke den.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.