– Akkurat som meg var han aldri noe stort talent. Han har trent mye og fått struktur på treningen.
Pedersen snakker om tidligere kollega, og tre ganger norgesmester i terrengsykkelmaraton, Lars Ragnar Manengen. Da Pedersen så at kameraten fikk resultater, bestemte han seg for å prøve samme formel. I skisporet vel å merke. I år høster han endelig frukter av arbeidet, med seier i Jizerka Padesatka. Neste mål er pallen i Birken, men først må han hente seg inn etter Vasaloppet.
Kjent for å trene mye
– Jeg liker å stå nedover på ski, og gå opp for så å kjøre ned igjen. Det er godt å få luftet hodet, og kjenne på litt adrenalin, sier Pedersen og myser opp mot Hafjelltoppen hvor slalomturister kommer duvende ned de hvitkledde alpinbakkene.
I dag er det derimot ikke randonee som står på agendaen for langløperen, men en restitusjonsøkt. Da tar han gondolbanen opp til skiløypene på Mosetertoppen. Dagen før har han tilbakelagt ni mil og brukt om lag 4000 kalorier i Dalarnas skoger. Det endte skuffende nok med en 40. plass i Vasaloppet i år. Nå skal han mobilisere krefter til å bevise på hjemmebane. Håpet er pallplass i Birken, hvilket han tror bør være fullt mulig med det nivået han nå er kommet på.
– Jeg er kjent for at jeg trener mye, og har lært gjennom Lars Ragnar at hvis man ikke har talent, er det mulig å ta det igjen på skikkelig treningsarbeid.
– Hvordan da?
– Han hadde et par sesonger hvor han trente sinnssykt mye, så fikk han struktur på det og de gode resultatene kom. Jeg tenkte at det samme måtte være mulig for meg, så jeg pushet grensene på timeantallet og intensiteten, i tillegg til å strukturere treningen, forteller Pedersen, som har prøvd og feilet før han fant sin suksessoppskrift.
– Man må tenke klokt og strukturert, blir det for hardt og for mye tåler ikke kroppen det, men sånne ting ser du ikke før du har erfart det, sier Pedersen som mener mange mosjonister med fordel kan ta det mer med ro.
Mosjonister trener for hardt
Pedersen merket utbytte av treningen da han periodiserte den i uker med mange, korte og intensive økter avløst av uker med lengre og rolige økter. Det er her mosjonistene må roe seg ned mener han.
– Jeg har inntrykk av at folk trener for hardt på langturene, det gjør at kvaliteten på hardøktene blir dårligere. Disse øktene er viktige å få kvalitet på om man skal ha best utbytte av dem. Har man brukt for mye krefter på langkjøringen har man ikke overskuddet som behøves for å få til en god hardøkt.
– Snakker du av erfaring?
– Delvis. Jeg mener for eksempel at man heller bør drøye en dag om man kjenner seg sliten den dagen man har planlagt en hardøkt.
Konkurranse beste treningen
Selv om han allerede etter 20 kilometer skjønte at det ikke gikk hans vei i Vasaloppet, gjennomført han. Konkurranse er tross alt den beste treningen.
– Det er der du kan pushe deg mest, og skaffer deg erfaring. Du har andre rundt deg, de du helst ikke vil bli slått av. Da kjemper du på for å henge med i motsetning til hvis du trener intervaller alene, hvor du har kontroll. I konkurranse må du bare være med.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.