Neste helg er det klart for den 23. utgaven av Birkebeinerrittet. Selv om arrangøren fortsatt kan påberope seg å være verdens største terrengsykkelritt, må de innse at de ikke innhar samme posisjon som før, da 17.000 startnumre ble revet bort på 40 sekunder, og 5-6000 håpefulle sto på venteliste.
Taper 1 million for hver 1000 deltaker mindre
- Vi forventer 14500 på startstreken, sier informasjonsansvarlig i Birken, Randi Bolstad, som til nå har omlag 14200 påmeldte til hoverittet. For omsetningen vil det i følge Bolstad bety 1 millioner kroner i tapte inntekter for hver 1000 deltaker som svikter. Kapasiteten er 17.000 deltakere i hovedrittet.
Hva har det å si for Birken økonomisk om dere nå må legge dere på en ambisjon om maks 15.000 deltakere?
- Vi som bedrift må tilpasse oss de inntektene vi har og kostnadsnivået, sier Bolstad.
Birkebeinerittet står fortsatt som verdens største terrengssykkelritt og samler i alt 20.000 detakere i de ulike klassene. Nytt av året er Halvbirken, som er som navnet tilsier, halve distansen. Hensikten er å nå ut til flere potensielle deltakere. I år står de med 350 deltakere, men økningen halvbirken klassen har hatt i henholdsvis Birkebeinerrennet og Birkebeinerløpet, gir arrangøren grunnlag for å tro at deltagelsen vil øke her de kommende årene.
Deltagelsen i halvbirken ski er eksempelvis doblet siden 2011. I følge arrangementsansvarlig i Norges Cykleforbund, Per Erik R. Mæhlum kan lavterskeltilbud være viktige tiltak for å få flere til å sykle konkurranser.
Sykkelforbundet øker medlemstallene
- Det har blitt mer marked for trimrittene uten tidtaking, de som senker terskelen litt. Som for eksempel Gran Fondo Don Pedro som Dag Erik Pedersen arrangerer, Voss-Geilo og Flandern rundt. I Mellom-Europa trekker slike ritt mellom 15 og 20.000 deltakere, forteller Mæhlum.
I følge medlemstallene i Norges Cykleforbund, har de aktive lisensene, altså medlemsskap, økt med 12.000 de siste femten årene. Dermed er det ikke manko på potensielle deltakere.
- Parallelt med økende medlemstall har vi hatt en enorm økning av antall sykkelritt de siste fem til ti årene. Flere ritt betyr økt konkurranse mellom arrangørene og økt kvalitet på rittene, sier Mæhlum og viser eksempelsvis til at bare i helgen arrangeres det 17 ulike sykkelritt i Norge. Han tror også deltakerne ønsker mindre konkurransepreg.
- Folk er mer opptatt av opplevelse fremfor tidtaking, og det tilbudet har nesten ikke vært i Norge tidligere, hvor folk er veldig opptatt av konkurranseaspektene. Men opplevelsen er og tror jeg blir viktigere. Det er vi i Norges sykkelforbund opptatt av, å få inn flere ulike arrangement i terminlistene.
På bekostning av Birken?
- Jeg tror ikke de uten tidtaking utgjør mest konkurranse mot Birken, men heller det at det har blitt flere typen Birken-ritt, sier Mæhlum og legger til.
- Birken er ett av de rittene som har betydd mest for norsk sykkelsport, fordi det har samlet så mange deltakere, sier han.
Tror utviklingen går mot lavterskelarrangement
l følge markedssjef i sykkelrittet Gran Fondo Don Pedro, Andrea Pedersen, økte de deltagelsen fra 2500 deltakere i 2014 til 4000 i år, hvorav den største andelen deltok i kortøypene, 16 og 32 kilometer, 500 deltok i 120 kilometeren. Rittet har ikke tidtaking.
- Jeg tror tiden da man ofret å brekke nakken for å hente to sekunder i Birken er forbi. At utviklingen går mer mot lavterskelarrangement sier Pedersen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.