Utenriksminister Børge Brende (H) leder onsdagens møte i givergruppen AHLC i Brussel, slik Norge har gjort siden starten i 1993.
Han vil som vanlig få løfter om mer penger, tror Heian-Engdal, men samtidig vil giverne sende et signal om at det snart må skje en endring til det bedre.
– Det er økt misnøye blant toneangivende aktører, sier hun.
Dystre tall
Milliarder er brukt på å bygge palestinske institusjoner, støtte palestinske sikkerhetsstyrker og gi humanitær hjelp. Men særlig på Gazastripen er situasjonen mer håpløs enn på lenge, viser ferske tall fra Verdensbanken. Den rapporterer om skyhøy arbeidsløshet og ørliten økonomisk vekst.
Heian-Engdal, som er tilknyttet Universitetet i Oslo, sier slike rapporter, sammen med fraværet av en fredsprosess, gir grunn til å tenke nytt om pengebruken. Man må slutte å snakke om dette kun som støtte bare til palestinerne, mener hun.
– Dette er også bistand til Israel, det gjør at okkupasjonen ikke har så store omkostninger, verken politisk, økonomisk eller moralsk, sier forskeren.
For Israel sparer mye på å ikke ta det fulle økonomiske ansvaret som okkupantmakt. Og støtten til en palestinsk sikkerhetstjeneste er klart i Israels interesse. Dersom giverne gir mindre, vil dette også gå ut over Israel. Et slikt syn mener hun vil kunne endre diskusjonen.
Tungt å inndrive
Det er flere tegn til at viljen til å gi, tørker inn. Riktignok ble det lovet nye milliarder til Gazastripen da Norge og Egypt trommet sammen til et givermøte i oktober. Men pengene har vist seg vanskelig å drive inn.
– Vi fikk løfter om 3,5 milliarder dollar til Gazastripen. De siste tallene viser at 900.000 dollar har kommet inn og er overført, opplyser Brende til NTB.
Årsakene til at det ikke er kommet inn mer penger, er mange og kompliserte, ifølge utenriksministeren. Israel opprettholder en blokade som hindrer at bygningsmaterialer kommer inn, og den palestinske samlingsregjeringen, som består av teknokrater, fungerer ikke som den burde på Gazastripen, ifølge Brende.
Men også giverne må ta ansvar for å overholde sine løfter.
– Man er ikke kommet så langt som man skulle ha ønske. Mange europeiske land har overført det man har lovet, men golfstatene henger etter. Det jobber vi bevisst med, i et samarbeid mellom Egypt og Norge, sier Brende.
At palestinernes nød må konkurrere om oppmerksomhet og penger med andre kriser, som flyktningstrømmen fra Syria, kan også gjøre det vanskelig å skaffe penger. Dessuten har mange land merket at oljeprisen har falt.
Les også:
- Kronen er for svak mot alle valutaer
Kuttet lønnen 15 prosent
- Ryanair? Nei, takk!
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.