Eksamen à la carte

Tiden har endelig – og plutselig – kommet. Den fryktede eksamensuken er her. Det føles som om første dag, nervøs og alene, var igår. Jeg kan ikke skjønne at det hele snart er over.

Denne uken har vi innlevering av portefølje, samt fire timers praktisk eksamen fulgt av skriftlig eksamen. Vi er alle enig i at porteføljen for det meste har vært unødvendig papirarbeid.

Da jeg hørte om oppgaven så jeg for meg en mappe full av egne ideer, oppskrifter og bilder. I stedet er det en samling av evalueringer, refleksjoner og en biografi om en død, lite relevant, kokk fra 1800-tallet. Jeg tror både klassekameratene mine og lærerne våre hadde hatt mer glede av å utforske inspirerende og innovative kokker fra 2016.

Den mest spennende delen av eksamensuken blir definitivt den praktiske prøven. I løpet av fire timer skal vi presentere to forretter og to hovedretter. Oppskrift og metode på hovedrett er bestemt av lærerne, mens forretten er egenkomponert. Vi har fått en liste over ingredienser vi får bruke og et par teknikker som må vises frem i forretten.

Det skal være en saus, en puree, og man må bruke både kamskjellene og laksen fra ingredienslisten. Det er skummelt og gøy å få presentere en helt egen rett til kokker og et sensorpanel.

Vi har brukt mye tid på skolen på å planlegge og teste forrettene våre, og vi grugleder oss alle til å få tilbakemelding. For vi vet hvor kritiske vi selv kan være – til og med på Michelin-restaurant. 

I forrige uke bestemte nemlig klassen seg for å ta et avbrekk og hente inspirasjon til rettene våre. Jeg er stor fan av at flere Michelin-restauranter her i London tilbyr en billig lunsjmeny slik at man slipper å blakke seg fullstendig når man vil prøve noe nytt.

Vi booket bord på L`autre pied og hadde store forventninger på vei inn døren. Vi har alle utviklet oss som kokker og mente mye av det samme når det kom til saltmengde og presisjon i steking. Samtidig var det stort sprik da vi skulle trekke frem favorittretten vår etterpå.

Etter ni måneder på kokkeskole merker jeg at forventningene er langt høyere enn før jeg begynte å studere mat. Da forretten ble servert tok jeg meg plutselig i å kritisere hvert eneste element på tallerkenen.

Når det er sagt var opplevelsen denne gangen veldig positiv. Så får vi håpe sensorene kommer til samme konklusjon.

Hanna Sørheim (21) fra Oslo studerer i London ved kokkeskolen Le Cordon Bleu.
Hun blogger om studentlivet på dn.no.

Les hele avisen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.