Statens pensjonsfond - Utland, som fondet formelt sett heter, kunne skryte av rekordhøy avkastning da resultatene av forvaltningen i andre kvartal ble lagt frem fredag formiddag.
Les også: Tjente 270 milliarder
Men det er ikke den eneste milepælen direktør Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment Management (NBIM) kunne skryte av på dagens pressekonferanse. Pensjonsfondet han styrer eier nå én prosent av verdens aksjemarkeder. Det gjør det til en av verdens aller største aksjonærer - om ikke den største. I det europeiske markedet eier fondet 1,7 prosent av verdiene.
Eier én prosent
For to år siden eide fondet 0,4 prosent av verdens aksjer. Det kraftige hoppet i eierandel kom i etterkant av at Stortinget vedtok å øke fondets aksjeandel til 60 prosent fra 40 prosent. Siden vedtaket sommeren 2007 har fondet shoppet aksjer for 1.000 milliarder kroner.
Etter at finanskrisen skyllet inn over markedet fikk fondet aksjene tilnærmet på billigsalg. Den gjennomsnittlige kjøpskursen for aksjer var 22 prosent lavere enn da fondet startet oppgaven med å øke aksjeandelen.
- Det er vanskelig å finne et bedre tidspunkt for å øke aksjeandelen. Da vi aksellerte aksjekjøpene var aksjekursene på sitt laveste, sier en fornøyd Slyngstad til DN.no.
For å nå målet om 60 prosent innen utgangen av andre kvartal, ble fondet nødt til å selge obligasjoner for å kjøpe aksjer. Disse ble solgt på det NBIM omtaler som historisk sett høye prisnivåer.
Blir hørt
- Er det noen utfordringer ved å være en så stor eier?
- Som større investor får vi selvsagt større innflytelse, men vi er likevel minoritetsaksjonær i alle de selskapene vi har aksjer i. Likevel opplever vi at vi lettere blir hørt, sier Slyngstad.
Han legger til at fondet største eierandel i ett enkelt selskap ligger på 9,5 prosent av aksjene.
Slyngstad medgir at det også kan være negative utfordringer knyttet til å være så stor.
Mer markedsstyrt
- Vi har vært så store i rentemarkedet at det til tider har vært vanskelig å endre posisjoner, forklarer han. Som et fond som er bredt investert blir også avkastningen i større grad avgjort av markedet enn av egen forvaltning.
- Går det opp så stiger vår avkastningen, og synker markedene så faller vår avkastning, oppsummerer direktøren for Oljefondet.
- Er det da noen poeng å drive med aktiv forvaltning?
- Det er viktig som stor investor å ha kompetanse om selskapene. Vi må kunne analysere aksjene slik at vi ikke går passivt inn i selskaper vi ikke vet hva driver med, sier han.
Kritiske røster
Etter at Oljefondet tapte astronomiske 633 milliarder kroner i 2008, meldte mange kritiske stemmer seg på banen. Noen ville ha Stortinget til å starte en uavhengig granskning, mens andre mente fondet burde slutte med aktiv forvaltning og heller være et indeksbasert fond.
Frem til 2008 kunne fondet skilte med at den aktive forvaltningen skapte meravkastning sammenlignet med de brede markedene. Etter stortapene i 2008 var all meravkastning, og mer til, blåst bort.
Etter at tallene for andre kvartal er lagt til har fondet begynt å rette opp skaden. Mindreavkastning er igjen blitt til meravkastning for aksjeporteføljen, mens renteporteføljen fortsatt ligger litt på etterskudd.
Komfortabel
Norges Bank var opprinnellig pådriver for å øke aksjeandelen til 60 prosent. Det rådet står Slyngstad fortsatt bak.
- Hvis vi skulle endre oppfatning vil vi selvsagt sende et brev til Finansdepartementet om det.
- Har du noe brev i ermet?
- Nei. Vi er komfortable med den sammensetningen vi har nå, avslutter sjefen for Oljefondet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.