Dylan sluttet på skolen og flyttet til New York i 1960. Allerede året etter skrev han under på en platekontrakt med Columbia Records, og mange kjente låter som «Blowin' in the Wind» ble skrevet på denne tiden.

Med «The Freewheelin' Bob Dylan» (1963) og særlig «The Times They Are A-Changin'» ble Dylan raskt en stemme for generasjonen av studenter og andre som demonstrerte mot Vietnamkrigen og urettferdighet i samfunnet – en rolle han selv raskt ble ukomfortabel med.

– Jeg vil ikke skrive for folk lenger. Jeg vil ikke være en talsmann. Fra nå av skal jeg skrive fra innsiden. Jeg er ikke del av noen bevegelse eller organisasjon, sa han i 1964.

Oppgjør

I tiden som kom skulle Dylan støte fra seg flere av sin opprinnelige tilhengerskare – først ved å ta et oppgjør med budskapet som hadde gjort ham berømt, for så å gjøre flere radikale musikalske stilendringer.

– Dylans brudd med politikken og bevegelsen som inspirerte ham først, frigjorde hans poetiske og musikalske geni, har musikkjournalist Mike Marqusee sagt til bladet Red Pepper.

Elektrisk

Da «Bringing It All Back Home» kom i 1965 byttet Dylan kassegitaren ut med elektrisk gitar og band på halve albumet – noe han også gjorde på den påfølgende turneen.

– Judas! ropte en publikummer mot scenen under en konsert i Manchester året etter. Dylan svarte med å kalle publikummeren en løgner, før han snudde seg og ba bandet spille «Like a Rolling Stone» ekstra høyt.

Albumet solgte imidlertid godt, og ble nummer seks på Billboard-listen. I tiårene som fulgte fortsatte Dylan med stadig nyskapning – tilsynelatende uten å la seg affisere av til tider blandet mottakelse fra tilhengere og kritikere.

Endeløs turné

Siden 1988 turnerte Dylan mer eller mindre uten stans, idet fansen har døpt «The Never Ending Tour». Sammen med bandet brukte han mange konserter til å utforske gamle sanger på nytt, gjerne med nye melodier eller arrangementer.

Han har fortsatt å produsere ny musikk også, og valgte etter hvert å sette av mer tid på konsertene til nytt materiale. Så langt er det 36 studioalbumer fra artisten – det siste, «Shadows in the Night», ble utgitt i 2015.

Kombinasjonen av en etter hvert sviktende stemme og til tider sært utvalg av låter har gitt ham et blandet rykte som liveartist. Da Dylan kom til Norge i 2009, advarte musikkjournalist Morten Ståle Nilsen med at ikke hvem som helst kunne få utbytte av å høre på.

Men en hel verden har hørt på ham, helt fra 1960-tallet og fram til i dag, og nå blir han takket for sin musikk og sine tekster med nobelprisen i litteratur. 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.