Joda, de rødgrønne har fått med seg at de gjør det elendig på meningsmålingene om dagen. De snakker mye om det også. Men de sliter litt. For egentlig tror de ikke på at det virkelig er blåblå begeistring blant velgerne.
- Det er ikke noen høyrebølge. Det er ikke voldsomme rop etter privatisering eller skattelette, sa SV-leder Kristin Halvorsen til sitt landsstyre sist uke.
Dette hadde Halvorsen funnet ut ved å ta «sofatesten». Partisekretær Raymond Johansen i Arbeiderpartiet er kommet til samme resultat ved å studere målinger av folks verdier.
- Det er ingenting som tyder på at opinionen har sklidd mot høyre i viktige velferdsspørsmål etter stortingsvalget ifjor høst, sa han til Klassekampen igår.
Johansen slo fast at «vi har ingen ideologisk høyrebølge i Norge». Han sier at dårlige målinger skyldes «problemene vi har skapt selv».
Forkl#229en har utvilsomt mye for seg. Den politiske debatten handler mer om de rødgrønnes skrøpelighet enn om opposisjonens alternativer. Mye av de blåblås fremgang skyldes at mange velgere som stemte rødgrønt ifjor, nå svarer «vet ikke». De er ikke blitt frelst av Høyre-leder Erna Solberg.
Også enkelte i Høyre sliter med å forstå egen fremgang. De fleste i partiet vil være enige med Johansen og Halvorsen i at en god del skyldes rødgrønt rot.
Det er likevel noe som halter i Halvorsens og Johansens resonnement. Kanskje de venter på feil type høyrebølge.
For det første: Snaut halvparten av det blåblå er Fremskrittspartiet. Frp har vokst seg stort på løfter om alt. Partiet lover skattelettelser, men løftene om bedre eldreomsorg er minst like viktige. Og Frp har et så raust forhold til oljefondet at det kan love begge deler.
For det andre: Høyre er ikke slik det en gang var. I hvert fall ikke utad. Når Halvorsen i sofaen ikke hører et rop om skattelette og privatisering, skyldes det blant annet at ikke engang Høyre-leder Erna Solberg bruker veldig høy stemme på de kravene. I stedet snakker også hun om velferd, sykehuskøer og barn med lese- og skrivevansker.
De rødgrønne har derfor en tung jobb når de skal overbevise velgerne om at de blåblå vil bygge ned velferden selv om de egentlig lover mer. En titt over grensen til sosialdemokraten Mona Sahlin viser hvor vanskelig den jobben kan bli. Der driver Moderaterna kampanje med slagord som «Til samdans» og kaller seg «arbetarparti».
Spørsmålet er om høyrebølgen treffer de rødgrønne uten at de skjønner hva det er. Johansen har nok rett i at folk er for både velferd og fellesskap. Det gjelder også de velgerne som nå mobiliseres av Høyre og Frp. De vil bare gjøre det litt annerledes. De synes ikke det er så dumt å bruke private institusjoner for å bygge ned offentlige behandlingskøer. De har ikke sans for at private barnehager, som hjalp til med å skaffe full barnehagedekning, plutselig stemples som grådige barnehagebaroner. Og de synes mer valgfrihet i eldreomsorg høres fint ut.
Nettopp valgfrihet brukte statsminister Jens Stoltenberg plass på i sin tale til Aps landsstyre igår.
- Sterke, gode fellesskap gir mer valgfrihet, sa han.
Valgfrihet er et ord han ikke ønsker at de blåblå skal få monopol på. Med god grunn. Hvis den nye blåblå bølgen handler om et ønske om minst like mye velferd, men med valgmeny på toppen, er de rødgrønne i virkelig trøbbel.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv
Les også: Hopp for Arbeiderpartiet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.