Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen er bekymret over at husholdningenes gjeld har fortsatt å øke det siste året.
- Vi har sett at veksten i boligpriser og husholdningers gjeld har fortsatt, selv om økonomien har utviklet seg svakere enn det vi var vant med for noen år siden. Vi frykter jo, men kan ikke være sikre, på at dette kan fortsette enda noe tid med tilhørende økt risiko for senere tilbakeslag og krakk, sier Baltzersen.
- Vi spår ikke tilbakeslag og krakk. Men det er en risiko som bygger seg opp, legger han til.
Vanskelig å stanse
Onsdag la han frem tilsynets årlige rapport «Finansielt utsyn» med risikovurderinger for norsk økonomi. I rapporten konkluderer tilsynet med at «det høye og økende gjeldsnivået gjør husholdningene enda mer sårbare for renteoppgang eller tap av inntekt».
-Er det mulig å komme med nye reguleringer som i større grad kan dempe eller stoppe prisveksten og gjeldsveksten?
- Vi ser at boligprisvekst og gjeldsvekst i husholdningssektoren i hovedsak er etterspørselsdrevet. Det er særlig lav rente og lav eiendomsbeskatning som bidrar til denne høye etterspørselen.
- Vår vurdering har vært og er at det er vanskelig å stoppe en etterspørselsdrevet vekst gjennom tiltak på tilbudssiden i kredittmarkedet. Likevel kan denne type tiltak bidra til å motvirke veksten, men ikke stanse den, sier Baltzersen.
Tilsynet ville ha strengere krav
For å dempe boligprisveksten og husholdningenes gjeldsvekst kom i 2010 kom kravet om 10 prosent egenkapital. Dette ble strammet inn til krav om 15 prosent egenkapital i 2011. En ny oppdatering av retningslinjene kom ifjor sommer i form av en ny boliglånsforskrift (se faktaboks).
De siste tolv månedene har boligprisene steget over syv prosent, samtidig som huhsoldningenes gjeldsbelastning fortsatte å gjennom fjoråret og inn i det nye året. Belastningen er på et rekordhøyt nivå.
- Boliglånsforskriften som Finansdepartementet fastsatte i fjor bidrar nok til å disiplinere utlånspraksis mer enn uten en slik reguleringspraksis. Det er vanskelig å måle hva utlånsveksten ville vært uten forskriften, sier Baltzersen.
Han minner imidlertid om at tilsynet foreslo enda strengere krav enn det som til slutt ble resultatet.
- Vi foreslo en strammere forskrift fra Finanstilsynets side. Finansdepartementet valgte da en noe mer lempelig forskriftsregulering enn vi foreslo. Nå har den virket et år og den vil utløpe 1. januar neste år. Så vil jo vi vurdere om den forskriften skal videreføres og eventuelle endringer i den. Jeg kan ikke forskuttere den vurderingen nå.
- Oppfatter jeg deg riktig når jeg sier at dere i alle fall ikke kommer til å foreslå mindre kraftfulle tiltak enn dere foreslo forrige gang?
- Vi får se, vi får se. Vi kommer tilbake til saken, sier Baltzersen.
Følger utviklingen nøye
Boliglånsforskriften utløper ved nyttår. Statssekretær Tore Vamraak (H) i Finansdepartementet opplyser at forskriften skal evalueres før den eventuelt videreføres.
«Finansdepartementet følger utviklingen i boligpriser og gjeld nøye. Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig utløper 1. januar 2017. Departementet vil i god tid før forskriften utløper evaluere om forskriften har virket etter hensikten i perioden. Departementet vil også vurdere om det er behov for å videreføre en regulering av bankenes utlånspraksis», uttaler Vamraak i en epost fra departementets kommunikasjonsavdeling til DN onsdag.
Episode 11: Dette må du vite om «brexit", milliarder i sluttpakke til oljeselskapene - og en milliardær og et gribbefond som har planen klar for kriserammede offshorerederier.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
