Tirsdag fremla Finanstilsynet forslag til innstramming av boliglånsreglene som et mulig ledd i å dempe husholdningenes gjeldsvekst.
Blant tiltakene som foreslås er økt krav til egenkapital og nedbetaling av boliglån.
Det mener både administrerende direktør Bjørn Birkeland i Prognosesenteret og administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening at en viktig gruppe taper på:
De unge.
Boligkarriere
- Man har en «boligkarriere», hvor man gjerne kommer inn i boligmarkedet som veldig ung. Mange kjøper leilighet før de beveger seg inn i eneboligmarkedet og etterhvert kanskje flytter tilbake til en bolig hvor alderdommen kan leves på en enklere måte, sier Birkeland til DN.
Men dersom eierne av eneboligene ikke får solgt husene, vil antallet eneboliger på markedet falle.
- Da får du en negativ spiral som gjør at vi ikke får den naturlige dynamikken i markedet som holder aktivteten på et fornuftig nivå. Det er ikke spesielt heldig, utdyper Birkeland og legger til at eneboligmarkedet i stor grad er de unges utenfor bykjernen.
- Hvorfor er det så viktig at de unge boligkjøperne blir i markedet?
Strammes det inn på startlån i tillegg til at kravet til oppspart egenkapital øker, vil det derfor få en reaksjon i andre enden av verdikjeden, mener han.
- Det er derfor dette blir så galt.
Frykter utvikling
Selv om Birkeland ikke nødvendigvis mener at alle tiltaksforslagene fra Finanstilsynet er «like uheldige», tror han fremgangsmåten i sum kan være det.
Han frykter nå landet står overfor den samme utviklingen som skjedde forrige gang tilsynet strammet inn på kravet til egenkapital for låntakere.
- Egenkapitalkravet var den største årsaken til nedgangen i etterspørselen av bolig i 2013. Ikke fordi investorer lot være å kjøpe sekundærbolig, men fordi de unge ikke var i stand til å finansiere boligkjøpet sitt, sier han.
Resultatet ble dermed at det primært var personer med mye penger som så muligheten til å gjøre et kupp, legger Birkeland til.
- Det er disse som stort sett har tjent på den nedgangen vi hadde i 2013 og innover i 2014.
Vil fjerne incentiver
Også leder for Høyres Studenter, Heidi Fuglesang, mener forslagene rammer feil.
- Endringene går i hovedsak ut på å gjøre det mye vanskeligere å ta opp boliglån - hvilke rammer de med trangest økonomi, ikke de som vurderer å investere i bolig nummer to eller tre. Det er incentivene for å investere i bolig nummer to og tre som må fjernes, skriver hun i en e-post til DN.
Høyres Studenters forslag for å bremse boligprisveksten er å senke rentefradraget.
- De som taper på denne politikken er de som leier. I tillegg til å betale leie til en boligeier, må de samtidig subsidiere denne boligeierens lån gjennom høyere inntektsskatt, mener Fuglesang.
- Kunstig
Under situasjonen for to år siden, oppstod det en «kunstig» måte å få aktiviteten i boligmarkedet ned på, tror prognosedirektøren. Dette fordi behovet for boliger ikke forsvant selv om kjøpekraften for mange gjorde det.
- Behovet er der, du blir ikke kvitt det selv om du innfører restriksjon og krav på utlånssiden.
Derimot kan en prisnedgang være resultatet av at kjøperne får mindre å rutte med. Det vil i tilfelle bidra til å øke prisforskjellene for nybolig og bruktbolig, ettersom kravene til nye boliger gjør det begrenset hvor mye produsenter kan kutte prisen.
- Det ender jo opp med at ikke det finnes nok kjøpere i markedet som kan kjøpe disse nyboligene. Hvis dette blir konsekvensen, vil egentlig boligprisveksten ligge på et høyere nivå enn det bør ligge på. Dette fordi du får et underskudd i markedet over tid, sier Birkeland.
Rammer boligbygging
I Norge er det krav om at 65 prosent av boligene i et nytt prosjekt skal være solgt før selve byggingen igangsettes. Fall i nyboligsalget vil derfor bidra til mindre boligbygging.
I dag bygges det allerede 10.000 boliger for lite hvert år på landsbasis. I Oslo, hvor presset er størst, bygges det 4.000 boliger for lite i forhold til SSBs fovrentede befolkningsvekst.
Det forklarer administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening.
Han mener boligprisene ville flatet ut tilsvarende konsumprisindeksen dersom det ble bygget like mange nyboliger som markedet etterspør.
- Disse forslagene vil ikke føre til økt boligbygging, noe Norge trenger. Det kan være at dette er sosial bankpolitikk, men det er ikke sosial boligpolitikk, mener han.
Les også: Gunhild Stordalen får prestisjeverv
Oljeserviceselskap permitterer 145 ansatte
Folket vil beholde elbilfordelene
