- Det ville vært vanskelig å starte fra bunn

Jørgen Løvseth (29) og samboeren Merethe Selnes (22) eier sammen fire leiligheter i Trondheim som leies ut.

Paret har utleieinntekter på 45.000 kroner per måned på de fire leilighetene. Lånekostnadene per måned er på 44.300 kroner, opplyser de. Selv bor Løvseth og Selnes i kjellerleiligheten til Løvseths foreldre, for å tjene mest mulig på utleie.

Løvseth mener de aldri ville hatt muligheten til dette i en situasjon med strengere lånekrav, slik Finanstilsynet nå har foreslått.

- Det ville vært vanskelig å starte fra bunn, sier Løvseth.

Tilsynet foreslår blant annet at bankenes adgang til å fravike forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling fjernes, slik at bankene ikke lenger kan drive skjønn.

Forslaget er nå på høring i departementet, og fristen går ut om én måned.

• Les også: – Skynd deg å skaffe finansiering (DN+)

Fire leiligheter på fem år

I 2011 kjøpte Løvseth sin første leilighet, mens han studerte. Han arvet penger fra morfaren sin og hadde med far som medlåntaker.

- Jeg bodde der i noen måneder, forteller Løvseth.

Så fant han ut at han ville flytte inn i familiens hytte, for å leie ut leiligheten. Slik skulle han spare penger til en ny leilighet. Sommeren 2014, da han fortsatt studerte, kjøpte han leilighet nummer to. Ifjor ble leilighet nummer tre kjøpt. Torsdag denne uken overtok samboerparet sin fjerde leilighet.

Boligprisene i Trondheim har steget med 53,8 prosent de siste fem årene. Sammen med Oslo, er Trondheim den byen som har hatt størst boligprisvekst siden 2011.

Løvseth har regnet ut at med de fire leilighetene, sitter paret med en urealisert gevinst på 1,45 millioner kroner.

29-åringen er selvstendig næringsdrivende, og driver som transportør for matkasseselskaper, samt distribuering av markedsmateriell for et eiendomsmeglerforetak.

- Jeg har jo hatt en middels lav inntekt, men lokalbanken har hatt troen. Det begynner jeg å se resultater av nå, sier han.

- Jeg har vist evne og vilje til å spare og nedbetale lån. Og så har vi fått hjelp av verdistigningen på hver enkelt leilighet, sier han.

Mener godt leietilbud er viktig

Fagsjef Dag Jørgen Hveem for personlig økonomi ved Handelshøyskolen BI peker på at Finanstilsynet med sine forslag sikter til at færre skal få lån.

- Det er ikke noe stort problem at 29-åringen ville ha møtt veggen ved reviderte forskrifter, mener han.

Samtidig viser Hveem til at det er viktig å at det er et godt leietilbud, og at det derfor kan være positivt at folk eier flere boliger.

- Det bidrar til å holde leieprisene nede, hvilket er bra. Mange har behov for leiebolig, understreker Hveem.

• Les også: - Flere rike vil prioritere leilighetskjøp

- Fleksibilitetsregelen bør ikke endres

Hveem mener regelen om at bankene kan drive skjønn på 10 prosent av sine lånekunder ikke bør endres.

- I store deler av distrikts-Norge er det et elendig leiemarked. Eie er i realiteten eneste alternativ mange steder, påpeker han.

Hveem viser videre til at mange ville møtt veggen dersom man ikke kunne hatt en gjeldsgrad høyere enn fem ganger lønnsinntekt.

- Det kan være nokså dramatisk flere steder. Etter min oppfatning bør fleksibilitetsregelen ikke endres.

- De som blir rammet, er de som ikke har foreldre, eller andre, som kan være med å finansiere. De litt mer velstående får det litt enklere ved at konkurrentene om objektene blir noe færre, sier han.

Heller ikke sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1-gruppen tror tiltakene vil virke på dem de er ment for – de som kjøper bolig kun som en investering.

- Jeg tror ikke tiltakene fra Finanstilsynet vil ha noen effekt, fordi det er rikelig med penger i omløp i økonomien. De som har mye penger, er på jakt etter en plassering. Der er eiendom skattemessig i særklasse, sa Holvik til DN i forrige uke.

• Les mer her: Tror ikke tiltakene hjelper (DN+)

Ny bolig i 2019

Planen fremover for Selnes og Løvseth er å vente noen år før de kjøper sitt neste objekt. De ser for seg at boliglånsrentene skal oppover fra 2019.

-  Frem til det kommer vi til å bygge opp en buffer og nedbetale gjeld. Når den tid kommer sitter vi i posisjon til å få et objekt nummer fem. Jeg har ikke tenkt til å gi meg med det første, sier Løvseth.

Å kjøpe en bolig de selv skal bo i har ikke paret noe behov for ennå.

- Trenger vi en leilighet, har vi jo fire å velge mellom. Men man må gi avkall på noe når man skal satse.

• DN skrev om Løvseth i 2012: - Innen et par år eier jeg en leilighet til

Følg markedene med DN Investor

Hør DN-podcast om maktens språk: Er Trump og Brexit et tegn på at makten snakker over hodet på folk? Hvorfor vender folk seg fra ekspertene og heller hører på frisører enn ministre? DNs politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim diskuterer maktens språk med Marte Gerhardsen og Lars-Erik Grønntun.

Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Anbefalt av DNtv:

 

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.