– Nest etter Silicon Valley er Stockholm det beste stedet å være entreprenør, sier Anders Hamnes (42) på tykk bergensdialekt.
I 2009 flyttet Hamnes til Sverige og startet ip-telefoni-selskapet Alfatell. Bedriften skaffet han noen millioner kroner, hvor mye har gått til Oneflow, hans nye gründerprosjekt siden 2012.
Selskapet tilbyr systemer for elektronisk håndtering av kontrakter, har hentet omkring 13 millioner kroner i kapital og har nå ni ansatte. Og det drives fra Stockholm.
For det er godt å være norsk gründer i Sverige, mener Hamnes.
– Å sammenligne Stockholm og Oslo blir som å sammenligne norsk og engelsk fotball, sier han.
Han har tre klare argumenter for hvorfor Sverige er et bedre sted for oppstartsbedrifter enn Norge:
1. Sverige har bedre tilgang på talent
– Det er investorer og utviklere fra hele Europa som kommer hit. Det er Klondyke-stemning, sier Hamnes.
Med 52.000 ansatte jobber oppunder ti prosent av Stockholms arbeidsstyrke i tech-sektoren, ifølge Statistiska Centralbyrån. Programmerer er det vanligste yrket i den svenske hovedstaden, med omkring 22.000 personer med denne tittelen i 2014.
Ifølge SSB var det 15.609 nordmenn som jobbet med it-tjenester (en videre definisjon enn programmerer) i Oslo i 2015.
2. Svenskene jobber mer
– En annen fordel er at man jobber lengre i Sverige. Jeg vil si at man jobber rundt ti prosent lengre dager, sier Hamnes.
Det er vanskelig å finn tall som bekrefter eller avkrefter påstanden til Hamnes når man ser spesifikt på oppstartsselskaper.
Men OECDs statistikk viser at svensker i snitt jobbet 1612 timer i 2015 mot nordmenns 1424 timer – en forskjell på cirka 13 prosent.
3. Det er bedre tilgang på kritisk kapital i Sverige
I Norge er det lav terskel for å få tilgang på innledende støtte til et selskap, men perioden etter innledende etablerer og før man er store nok til å vurderes av venturefond beskrives som «dødens dal» i Norge.
Mye av det handler om en mangel på suksessfulle gründere som igjen blir en av de første investoren i nye selskaper – såkalte engleinvestorer.
Hamnes' selskap hentet nylig to og en halv million kroner i en emisjon. Den største investoren var Bengt Nilsson.
Nillsson er i Sverige kjent som en av gründerne bak Industrial and Financial Systems på 80-tallet, som i dag omsetter for omkring tre milliarder svenske kroner. Han har siden bygget opp e-ordre, -faktura og -betalingsselskapet Pagero, som nå har 140 ansatte.
Fra før har Lars Appelstål investert syv millioner kroner i selskapet til Hamnes.
Appelstål er i Sverige kjent for å ha bygget Readsoft, som han i 2014 solgte til Lexmark for 1,75 milliarder svenske kroner.
– I Sverige har du mange rike engler. Det er menn og kvinner som har gjort en reise, fått en exit, tjent mye penger og nå jobber som engleinvestorer. De finnes knapt i Norge. Det er mye rike mennesker i Norge, men de går rundt og kjøper leiligheter, sier Hamnes.
Kritiserer norsk boligpolitikk
For norsk boligpolitikk er en annen ting Hamnes har lite sansen for.
– Det har irritert meg grenseløst. Boligpolitikken i Norge ødelegger for investeringer. Det er et virus i samfunnet, sier han.
Og fortsetter:
– Unge forretningsmenn løper rundt og kjøper boliger istedenfor å starte bedrifter. Det tilfører ingen verdi til samfunnet. Det er penger på boks. Bruttonasjonalproduktet vokser ikke. Det blir ikke flere arbeidsplasser.
Les også: Nær halvparten av de små leilighetene som ble solgt i Oslo første kvartal ble kjøpt av personer som ikke bor i boligen selv (+)
Mens boligprisene fortsetter til himmels, sakker prisene i leiemarkedet akterut
Hadde man «drept» markedet for boligspekulanter, ville «mennesker med kremmergener faktisk måttet tenke og bygge selskaper – gjort noe meningsfullt», mener Hamnes.
– Da jeg kom hit til Sverige for syv år siden ble jeg først provosert av reguleringen av boligmarkedet. Det er nesten kommunisitisk å regulere på den måten. Jeg har vært blå lenge, men nå er det litt kaos inni meg.
– Mener du at norske gründere bør gjøre som deg og flytte til Sverige?
– Jeg er jo patriot også, selvfølgelig, så jeg vil ikke si det. Norge trenger gründere de også. Men jeg vil oppfordre dem til å ikke tenke så mye på landegrenser. Bygg selskapet ditt i Norge, men se på Skandinavia som et land. Stockholm er fire timer unna med tog og 50 minutter med fly. Oppsøk engleinvestorer i Sverige, de lytter gjerne til norske gründere, sier Hamnes.
To svensker i Norge om kritikken: Hamnes har rett
Thomas Berglund (49) er noe så sjeldent som en svensk engleinvestor i Norge. I løpet av det siste året har han vært med å stable Angel Challenge på bena i Norge, en konkurranse som har rekruttert mer enn 130 engleinvestorer rundt om i landet.
– Det er vanskelig å være svært uenig med Hamnes med mindre man går inn i små detaljer. Det blir som å sloss mot vindmøller, sier Berglund.
Men det avgjørende er ikke dagens forskjeller, men heller hva man gjør fremover, mener Berglund.
– Det er en positiv medvind i Norge om dagen hva gjelder oppstartsbedrifter og innovasjon. La oss heller fokusere på hva vi kan gjøre med utgangspunktet i Norge. Rom ble ikke bygget på én dag, sier han.
Interesseorganisasjonene vil ha skatteincentiver
Daniel Ras-Vidal (42) er daglig leder i Foreningen for innovasjonsselskaper (FIN) i Norge, som er en del av NHO. Han er også svensk.
Abelia er blant forkjemperne for skattefradrag på investeringer i oppstartsbedrifter, et forslag Torbjørn Røe Isaken har tatt til orde for at Høyre bør vedta som sin politikk ved neste landsmøte.
– Abelia og Norsk Venturekapitalforening foreslår at Regjeringen etablerer et skattefradrag som vil gi private investorer mulighet til å trekke fra 250.000 kroner på skatten på investeringer opp til én million kroner per år i oppstartsbedrifter. Vi forventer at Siv Jensen følger opp Høyres programkomite, som også foreslår dette, og presenterer et veikart for å implementere skattefradraget allerede 6. oktober, når statsbudsjettet legges frem, sier Ras-Vidal.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.