- Det er noen sannheter der ute som ikke helt fortjener å være sannheter.
Det mener kommunikasjonssjef og forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand. Hun forteller at det er enkelte temaer innen privatøkonomi nordmenn helst ikke vil høre snakk om.
- Folk blir veldig skeptiske. Det er som å vifte med en rød klut, sier Picard.
I hennes øyne er det tre temaer nordmenn ikke «tåler» å høre om:
- Fastrente
- Leie bolig
- Spare i fond
Følger naboen
Picard tror grunnen til at nordmenn ikke liker disse temaene, grunner i at vi har en tendens til å gjøre det samme som naboen og flertallet gjør.
- Da er det ikke like behagelig å høre at du kunne gjort tingene annerledes. Her er nok en del myter som fortjener å bli slått hull på, tror Picard.
DN har snakket med noen av landets eksperter for å fastlå hvorvidt de ulike «sannhetene» faktisk er sanne eller ikke.
Påstand: Å leie bolig er som å kaste penger ut av vinduet.
- Oppfatningen om at det ofte lønner seg å eie bolig er med rette, men det er ikke slik at det alltid vil lønne seg, sier Picard.
Fagdirektør for finans Jorge Jensen i Forbrukerrådet mener også denne påstanden er erfaringsbasert fordi det historisk sett har lønnet seg å eie.
- Du må regne leiekostnaden opp mot hvordan prisutviklingen er. Det er smart å leie om du bor et sted hvor boligprisene går nedover, mener han.
Begge anbefaler å leie bolig dersom tidsperspektivet ditt kun er ett-to år. Jensen anslår at kostnader knyttet til boligsalg vil ligge på 100.000 til 150.000 kroner.
- Skal du bo kort tid, er det åpenbart mest gunstig å leie fremfor å eie, da unngår du transaksjonskostnadene, sier han.
- Hyppig boligbytte spiser mye av gevinsten. Bare dokumentavgiften alene tilsvarer et betydelig beløp. Totale omkostninger blir fort fem-seks prosent av boligens verdi, legger Picard til.
- I nabolaget mitt har jeg sett at det eksempelvis er en risiko for barnefamilier å leie, for de vet ikke om de vil kunne gi barna en stabil oppvekst - plutselig må de flytte fordi de blir kastet ut. I Norge får du ikke de langvarige kontraktene som i mange andre land, hvor det ofte er vanlig at samme familie gjerne leier en bolig hele livet, forklarer Nyhus.
Hun har selv bodd en periode i Nederland. Der er leie av bolig også for etablerte familier mye vanligere.
- Der er det også vanlig å få leie umøblert, slik at en kan pusse opp og møblere som en selv vil.
Passer for:
- Studenter som skal flytte etter studier.
- Deg som ikke ønsker risiko for boligprisfall.
- Personer som vil ha fleksibel bosituasjon.
Påstand: Du er dum hvis du binder renten.
- Det er veldig fint at mange nordmenn har så god økonomi at de ikke trenger å bry seg om rentesikring - som fastrente er, men det betyr jo ikke at du er dum hvis du binder renten. Det er jo en forsikring for boligutgiftene dine, sier Picard og peker på at det er lite mislighold av boliglån i Norge.
Det er Jensen enig i. Han mener myten oppsto da fastrentenivået i landet var langt høyere.
- Alle tyskerne går for eksempel for fastrente. De blir overrasket over at nordmenn ikke gjør det, og mener vi er uansvarlige.
Tiden da lånekunder ble frarådet å binde renten dersom de planla å flytte, er forbi.
- Nå kan du ta fastrenten med deg til et nytt panteobjekt, forklarer Picard.
Nyhus mener det er blitt vanligere med fastrentelån i Norge i takt med at rentene har falt. Hun tror mange har hatt økonomiske grunner til ikke å velge fastrente.
- Det har ikke alltid vært lønnsomt å binde renten når du ser historisk på det. Men nå tror jeg fastrentetilbudene er blitt så lave at folk mener risikoen for at de taper mye ikke er stor, sier hun.
Passer for:
- Nyetablerte.
- Personer med høy gjeldsgrad.
- Personer i stram økonomisk situasjon.
Påstand: Det er vanskelig å spare i fond.
En undersøkelse utført for Storebrand, viser at pensjon sammen med sparing i fond er de to tingene nordmenn synes er vanskeligst når det gjelder privatøkonomi.
- Jeg blir møtt med mange historier om dem som tapte «alt» ved å spare i fond. Det er et vanskelig tema, men flere får øynene opp for fondssparing nå som bankrentene er så lave, sier Picard.
Hun mener vi i større grad må skille mellom store engangsbeløp og jevnlig sparing.
- Mange fond tapte seg under finanskrisen, men i dag vil du se at avkastningen i de store folkefondene har vært bra. Sett inn litt og litt og ha lang tidshorisont, da reduserer du risikoen for en rask nedtur.
Jensen er uenig med Picard i dette.
- Verdipapirfondenes forening har statistikk over nordmenns iver etter å sette i fond. Jeg er ganske sikker på at nordmenn vil høre om det, sier han.
Jensen mener det er viktig å skille mellom sparing og investering.
- Sparing handler om ikke å bruke penger du har. Setter du penger i et fond, så investerer du. Det er veldig lett å si at vi alle må spare, men en påstand om at alle må investere, er ikke så enkel. Når du investerer, øker også risikoen din, sier han.
- Dem som lever av å selge investeringsprodukter vil si at du må ta gevinsten, men de snakker lite om risikoen, mener Jensen.
Nyhus tror det stemmer godt at nordmenn sparer lite i fond.
- Det kan handle om manglende kunnskap om aksjemarkedet, men også frykten for å miste penger. Kanskje er risikoaversjonen større i Norge enn i andre land.
Professoren tror likevel lave renter i banken kan resultere i flere nytegninger.
- Nå er det jo tap forbundet også med banksparing, fordi avkastningen for endel faktisk er negativ. Kanskje tapsaversjonen gjør at flere velger alternativer med en mulighet for positiv avkastning fremfor det sikre tapet som banksparing nå gir, sier Nyhus.
- Men det kan også tyde på at vi har det veldig godt, kanskje er vi ikke sultne nok på avkastningen. Hvorfor skal vi ta høyere risiko når vi ikke trenger avkastningen?
Passer for:
- Langsiktig sparing.
- Personer som er tro mot sparingen sin.
- Deg som sitter rolig under kortsiktige markedssvingninger.
Les også: De vanligste mytene om fastrentelån
Slik får du 4,1 millioner utbetalt når du blir 67 år
Ønsker økt beskatning på sekundærbolig(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.