- Slik skapes et sterkt underliggende press i boligmarkedet

Artikkelen fortsetter under annonsen

- SSB venter at befolkningsveksten fremover først og fremst kommer i storbyene og kommunene rundt. Oslo ventes å vokse videre med 10-15 000 mennesker hvert år. Slik skapes et sterkt underliggende press i boligmarkedet i hovedstadsområdet. Så lenge befolkningen vokser raskere enn det en klarer å levere av nye boliger, øker konkurransen mellom forbrukerne, sier samfunnsøkonom Mari O. Mamre i Ny Analyse.

Tirsdag la Statistisk sentralbyrå frem ferske befolkningsfremskrivninger for Norge.

I hovedalternativet vokser befolkningen i Norge med over 20 prosent i perioden 2016-2040. Det vil være vekst i alle fylker, men i ulik grad. De mest folkerike fylkene vokser mest, både i prosent og antall.

Befolkningsfremskrivinger er beregninger av hvordan befolkningen utvikler seg fremover, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring.

- Noe lavere arbeidsinnvandring trekker ned mens et ekstraordinært antall flyktninger og mange som kommer til fra andre steder i landet trekker opp, påpeker Mamre.

Les mer fra rapporten:
I 2031 passerer vi seks millioner innbyggere i Norge

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kan vokse med 300.000

I 2016 har Oslo registrert 658.390 innbyggere. I hovedalternativet får Oslo en vekst på nesten 200.000 innbyggere de neste 24 årene.

- Oslos befolkning runder 700.000 før 2020 og 800 000 i like etter 2030, skriver Statistisk sentralbyrå i rapporten.

Dernest på listen kommer Bergen med vekst på cirka 50.000 innbyggere og Trondheim med vekst på om lag 40.000 personer frem mot 2040.

I alternativet som legger til grunn høy nasjonal vekst vokser Oslo med nesten 300.000 innbyggere de neste tiårene, og vil i 2040 ha en befollkning på 949.900.

Selv i scenariet for lav nasjonal vekst stiger Oslos innbyggertall til 787.200 frem mot 2040.

Dersom Oslo får 200.000 flere innbyggere frem mot 2040 og folk bor omtrent like mange i hver bolig som nå, tror Ny Analyse at det trengs 5000 nye boliger i året for å balansere markedet.

- Om høyalternativet slår til er vi nok nærmere et årlig boligbehov på 7000. Det er milevis fra situasjonen i dag. I 2015 ble det igangsatt i underkant av 2.400 boliger i Oslo, og det har ikke skjedd noen vesentlige endringer i dette på tross av et sterkt prispress. Hvordan boligmarkedet utvikler seg videre avhenger sterkt av hva en angir som retningen videre og hva Oslo skal være i fremtiden, sier Mamre.

Den delen av boligetterspørselen som bestemmes av demografien vil fortsette å legge et betydelig press på boligprisene i Oslo de nærmeste årene, mener seniorøkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret.

- Boligbestanden burde egentlig vokse med 6.500 både i år og neste år. I 2018-2020 bør bestanden vokse med mellom 6.000 og 4.500, og fra 2021 til 2025 med mellom 4.000 og 4.500, sier Senneset.

For å få et marked i noenlunde balanse på lang sikt, bør det trolig bygges minst 5.000 boliger år i mange år også etter 2020, mener Senneset.

- Der har vi knapt vært siden 1970-tallet. Utfordringene for de boligpolitiske myndighetene i Oslo blir neppe borte på en stund selv om befolkningsveksten avtar, sier Senneset.

- Da kan det hende boligmarkedet får svi

- Det har vært mye snakk om hva som driver boligboomen i Oslo nå på kort sikt, og hvorvidt det er boligmangel, relativt høy attraktivitet, spekulasjon eller selvforsterkende forventninger om videre prisoppgang som er de største driverne. Sannheten ligger nok i en god kombinasjon, hvor boligmangelen har fremstått som mest prekær, sier Mamre.

Befolkningsstrømmen til byen handler imidlertid mer om hva Oslo skal være over tid, mener samfunnsøkonomen.

- Skal hovedstaden sikte mot å bli en metropol på linje med noen av de større hovedstedene i Europa, og tiltrekke seg internasjonalt næringsliv, innovative forskningsmiljø og talenter? Da må en påberegne voksesmerter og å bygge høyere og tettere fremover, sier Mamre.

Alternativt ser Mamre et scenario der det tas et valg om å bevare Oslo i større grad av historiske grunner, i mindre skala.

- Da kan det hende boligmarkedet får svi, dersom flere vil hit enn det bygges boliger for. Slike store spørsmål må politikerne både nasjonalt og i kommunen ta stilling til i årene fremover, og det gjelder å planlegge godt, sier Mamre.

- Fører til høyere boligpriser

Selv om storbyene trolig får en kraftig befolkningvekst, peker Statistisk sentralbyrå på flere grunner til at det er de store byenes randkommuner som vil vokse mest.

En mulig forklaring er at byene vokser ut over sine kommunegrenser.
Fortetning i byen fører til høyere boligpriser slik at enkelte velger å bo der det er billigere med lengre pendleavstand til jobb.
Boligpreferansene endrer seg over livsløpet og særlig familier med barn trenger relativt mer plass.

- Dette har også konsekvenser for fruktbarhet i randkommunene. En annen mulighet er at enkelte ønsker å bo mer landlig, men med tilgang til de kvalitetene og arbeidsmarkedene landsdelssentrene har, skriver Statistisk sentralbyrå i rapporten.