Folk som bor i områder med lite aktivt boligmarked betaler i snitt nesten 6500 kroner mer per million kroner de låner enn folk i de heteste boligmarkedene, viser flere enn 3000 renterapporter DN har mottatt fra lesere.
DNB, Norges største bank, mener noe av forskjellen skyldes lavere lån i distriktene og mer konkurranse i byene, men er også klare på at risikoen for tap bør reflekteres i boliglånsrenten. Økt risiko koster banken penger, understreker de.
Avviser subsidiering
Kommentaren retter seg særlig til BN Bank, som har profilert seg på likebehandling. Banksjef Gunnar Hovland aviser at deres beste kunder subsidierer noen. Han påpeker at kunder som måtte føle det slik ville ha 140 andre banker å velge mellom, og understreker at BN Bank også gir folk ulik rente. Forskjellen er at banken bruker kriteriene betjeningsevne, lånestørrelse og risiko, i form av belåningsgrad. Basert på disse kriteriene skal kundene alltid ha bankens eneste og offisielle rente.
- Ser vi at du kan betjene lånet du ber om og sikkerheten er tilfredsstillende blir du likebehandlet, og du slipper å prute hvis renten settes ned. Det sparer både kunden og oss for arbeid, sier han.
Saken fortsetter under grafikken.
Kan si nei
Lite fungerende boligmarkeder øker risikoen for at en bolig ikke kan selges til takst, viser rapporter fra Eiendomsverdi. Men å justere opp renten i risikoområder er ikke bankenes eneste virkemiddel, påpeker Aksel Mjøs ved NHH.
- Du kan variere renten, redusere mengden lån du gir kunden, eller gi avslag, sier han.
Man kan med andre ord velge å gi mindre lån hvis man er usikker på om belånt bolig kan omsettes til anslått pris, eller si nei, hvis risikoen er for stor.
Dette gjør da også BN Bank, forklarer Hovland, som beskriver banken som en «konservativ liten mygg» i det norske bankmarkedet. Bankens konsept er lavest mulig rente over tid basert på lavest mulig tap og mest mulig effektive lånesøknader via internett. Det skaper en utfordring i områder der det er usikkert om boligen vil oppnå forventet pris.
- Der er vi nok avslagsbank, sier Hovland, og viser til de lokale sparebankene.
- Disse områdene er jevnt over dekket med dyktige sparebanker som kjenner det lokale markedet og har bedre grunnlag for å vurdere verdien på pantet. Det er vanskelig å få til en effektiv nettbasert vurdering av verdiene i de røde områdene til Eiendomsverdi, sier han.
DNs renterapporter tyder på at flere banker tenker som BN Bank. Flere banker glimrer med sitt fravær i de minst likvide boligmarkedene, mens sparebankene dominerer sammen med storbankene Nordea og DNB.
Priser risiko lavt
Spriket i boliglånsrenter er langt mindre enn for forbrukslån, påpeker Dag Jørgen Hveem, høyskolelektor ved BI.
- Tradisjonelt har bankene vært for lite flinke til å prise risiko. Det har vært for liten prisdifferanse, men det gjelder særlig på næringslån, sier han.
Han mener lik pris ikke trenger å bety at gode kunder sponser dem med høyere risiko, fordi de mest attraktive kundene kan gå til en annen bank hvis renten er for høy.
- Og hadde banken priset risikoen bedre ville ikke pengene gått til andre kunder, men til eierne, hvis konkurransesituasjonen tillater det, sier han.
Hveem mener det er legitimt at bankene priser boliglån forskjellig utifra risiko, og også fornuftig at noen følger en annen strategi.
Økt rente i Stavanger?
Stavanger-folk har så langt hatt gode renter, viser DNs renterapporter. Nå faller prisene i området, og arbeidsledigheten er på vei opp. Det kan slå inn på boligrenten, mener Hveem.
- Man må regne med at redusert egenkapital som følge av eventuelt boligprisfall og usikker betalingsevne vil bli reflektert i form av høyere rente, sier han.
Han mener særlig folk med høy belåning kan bli låst inne, hvis egenkapitalen forsvinner eller reduseres. Hvis bankene ikke tror du kan slå i bordet med et bedre konkurrerende tilbud, vil de være mindre opptatt av å holde renten nede.
Hjelp oss å gjøre lånemarkedet mer gjennomsiktig - fortell oss om din rente
DN-lesere har spart millioner på å prute
Lojale kunder betaler 10.000 kroner ekstra (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.