Siden DN Rente ble startet i april ifjor har leserne sendt inn mer enn 6200 rapporter om sine renter. Tjenesten gir en ny oversikt over hvordan bankene setter sine renter - og hva som kan gi deg god rente.
- Jeg vet jeg burde gjort noe med renten, sier Stine Jeppesen (38) som er utdannet både spesialpedagog og gullsmed.
Det har hun trolig rett i, for DNs materiale viser at det svært ofte nytter å prute. Mange får rentekutt bare de spør, og sparer mange tusenlapper årlig. Dessuten viser DN Rente at du må sikte mot en langt bedre rente enn bankenes offisielt beste renter.
Jeppesen husker ikke sin egen rente, men som medlem av Utdanningsforbundet kan hun oppnå en rente på 2,3 prosent i Swedbank, og enda lavere hvis lånet hadde vært over to millioner. Medlemsskap i enkelte organisasjoner kan spare deg for mange tusenlapper årlig.
- Det skal jeg sjekke, sier Jeppesen, som så langt har har vært lojal mot DNB.
Hjelp oss å holde markedet oversiktlig. Sjekk hva du kan få og legg inn rapport her: DN Rente.
Ikke beste rente
Jeppesen har et lån på under to millioner kroner, og DNBs veiledende pris er da 2,9 prosent. Men kunder som henne trenger ofte ikke engang å bytte bank for å få bedre rente.
- Jeg fortalte banken om et billigere tilbud en gang, og da gikk renten ned med en gang, sier Jan-Erik Weiseth (51).
DNB reklamerte ifjor med "vår beste rente" på 2,9 prosent for sine programkunder, samtidig som rapporter til DN Rente viste at svært mange hadde bedre rente - noen helt ned i 2,5 prosent, som på den tiden var en svært god rente. DNB endret markedsføring på dagen da DNs tall ble lagt frem.
Men mange banker skriver fremdeles om "renter fra", en formulering som ifølge Forbrukerombudet burde bety at dette er bankens laveste rente. Rapportene leserne har sendt til DN Rente viser at dette ofte ikke stemmer. De fleste har bedre renter som de kan trekke opp av skuffen, og ved pruting bør man derfor sikte under de veilledende prisene. Det finnes bare noen få unntak, som BN Bank og Skandiabanken, der det ikke nytter å prute.
Lojal
Weiseth er fylt 51 og er dermed i den aldersgruppen som har dårligst renter, ifølge DN Rente. Lånetagere under 34 betaler i snitt 4.000 kroner mindre per lånte million i året. Forskjellen skyldes delvis spesielt gungstige låneprodukter til de unge.
Alder trumfer dermed alt, så lenge du har god nok sikkerhet til å får lån.
Men både banker og Forbrukerrådet har overfor DN antydet at det også kan skyldes at unge er mer aktive overfor banken. Weiseth tror da også at han burde vært flinkere til å sjekke mulighetene.
- Jeg har ikke byttet bank. Jeg har både lån, konto og forsikringer i samme bank. Det er veldig bekvemt. Det kunne kanskje vært fint å ha 15.000 kroner til i året, og det er andre som gjør bytter bank og får ny strømleverandør hver måned. Men jeg greier meg fint, sier han.
DN har ikke registrert hvor lojale innsenderne har vært, men lite tyder på at lojalitet belønnes.
Sjekklisten før du snakker med banken
Mange får bedre rente bare ved å spørre. Men det skader ikke å forberede argumentasjonen. Her er erfaringene DN rente har samlet om hva som gir utslag på renten:
1. Sjekk alternativene: Bruk DN Rente og Finansportalen til å få oversikt over markedet. Svært mange forteller at de fikk bedre rente ved å vise til muligheten for bedre rente i andre banker, og DN Rente kan fortelle deg om andre i samme bank har bedre rente.
2. Sjekk medlemsfordeler: Flere organisasjoner forhandler renter for medlemmer, blant dem Akademikerne, YS, Tekna og NITO. Du kan ofte få den gode renten uten å bytte til banken som har avtalen, men da får du ikke automatisk nye rentekutt som forhandles frem. DNB har offisiell besterente på 2,4 prosent, men går gjerne ned til to prosent for dem som kan få Danske Banks rente for unge Akademikerne-medlemmer.
3. Høy lønn: Høy lønn gir i snitt vesentlig bedre lånerente. Tjener du godt, bør du sikte mot en lav rente i forhandlinger med banken.
4. Sikkerhet: God sikkerhet gir dårligere lånerente i snitt hvis man ser på hele markedet – selv for lån over to millioner kroner. Men justert for alder gir det en liten fordel, og enkelte banker gir ekstra god rente for belåning under 50 prosent.
5. Vær aktiv: Mange banker har bedre rentetilbud liggende i skuffen som er langt bedre enn de offisielle rentene, men de som ikke spør, får ikke. Kunder som meldte at de hadde prutet i vår, sparte i snitt 10.000 kroner på årsbasis.
6. Vær aktiv – igjen og igjen: En god rente er ikke alltid god over tid. Folk som har forhandlet frem god rente opplever ofte at fordelen blir mindre eller borte over noen måneder eller år, etter nye renteendringer.
7. Sikt lavere enn «veiledende rente»: DN Rente avslørte i vår at banker som reklamerte for «vår beste rente» delte ut vesentlig bedre renter enn dette. Noen banker sier de har renter «fra» et visst nivå, men med noen få unntak har de fleste rom for å prute videre ned.
8. Attraktivt boligmarked: Bor du i et område med fallende boligpriser, fallende innbyggertall eller lav omsetning, kan du få nei fra mange billige banker og eventuelle tilbud kan være dyre. En del banker opererer ikke i områder der de ikke har god statistikk som forteller dem hva boligen er verdt, så konkurransen blir svakere og prisene dermed høyere. Noen markeder er blitt svakere i takt med oljenedturen, og det kan koste lånekundene dyrt.
9. Større lån gir lavere rente - vanligvis: I snitt er rente på lån over to millioner 0,5 prosentpoeng lavere enn lån under én million. Det kan lønne seg å låne litt mer for å passere to millioner – hvis du er disiplinert. Men det finnes også låneprodukter som ikke skiller på lånestørrelse, og for de med lite gjeld kan dette gi gode besparelser.
10. Vær ung, alder trumfer alt: Det er hard konkurranse om de unge kundene, og disse får i snitt best renter, selv med svakere sikkerhet. Det er lite å gjøre med alderen, men er du over 50 år, er det ingen grunn til å ikke sikte mot en ungdommelig rente.
11. Ikke vær for lojal. Det er bemerkelsesverdig mange av de som sier de har vært lojale mot banken som også har dårlig rente. Sjekk alternativene og konfronter banken, selv om du virkelig ikke ønsker å bytte.
Hjelp oss å holde markedet oversiktlig. Sjekk hva du kan få og legg inn rapport her: DN Rente
Fallende gullrente
Lånerentene har vært i kraftig fall i hele år, og da DN startet DN Rente, var de offisielle tilbudene stort sett godt over de beste rentene vi fikk rapportert fra leserne. DN beregner den såkalte "gullrenten" ved å ta gjennomsnittet av de beste ti prosentene av rapportene vi får inn.
Gullrenten gjennom året:
Det er en indikasjon på hva det er mulig å få hvis man har de rette forutsetningene, og et mål man kan strekke seg etter i forhandlinger. Våre rapporter viser at storbankene gjerne går langt lavere enn sine offisielle renter, men flere mindre banker har nå tilbud som er på høyde med og litt under gullrenten.
Sikkerhet
En overraskende faktor er effekten av sikkerhet. Ser man på hvor stor andel av boligverdien som er belånt alene, viser DNs rapporter nemlig at lav belåning i snitt gir vesentlig høyere rente. Dette mønsteret er stabilt over alle inntektsklasser.
Det er imidlertid ikke slik at bankene straffer deg for å ha god sikkerhet. Men dette blir tilsynelatende svært lite premiert i forhold til to andre faktorer som gjerne følger samme mønster som belåningsgrad. Små lån gir nemlig høyere rente, og mange banker gir ekstra gode tilbud til dem under 34 år, selv om disse ofte har svært høy belåningsgrad.
Billigere for unge:
Unge betaler i snitt 4000 kroner mindre per lånte million i året, på tross av dårligere lønn, sikkerhet og belåningsgrad.
Billigere å låne mer:
Én ytterligere forklaring kan være at folk med lav belåningsgrad i mindre grad bekymrer seg for lånet. Dermed er de mindre på hugget for å holde renten lav.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.