Finansdepartementet har fredag bedt Finanstilsynet vurdere om det nå er hensiktsmessig å iverksette tiltak som kan bidra til å dempe veksten i boligpriser og kredittveksten i den norske husholdningssektoren, skriver departementet i en pressemelding fredag.
Finansdepartementet viser i brevet til at flere år med sterk vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld har økt risikoen for at finansiell ustabilitet kan utløse og forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi.
Finansdepartementet ber om svar innen 16. mars.
«Flere år med sterk vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld har økt risikoen for at finansiell ustabilitet kan utløse og forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi. Samtidig som det nå er utsikter til avmatting i norsk økonomi, er boligprisveksten høy. Rentene er lave, og kredittveksten til husholdningene er høyere enn inntektsveksten», skriver departementet i brevet.
«Grunn til uro»
Tidligere denne uken sa finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen til DN at han er bekymret over den kraftige låneeksten og oppgangen i boligprisene.
- Utviklingen vi ser i boligpriser og husholdningsgjeld gir grunn til uro, sa finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen til DN tirsdag.
- Fortsatt sterk vekst i gjeld og boligpriser er ikke bærekraftig, sa finanstilsynsdirektøren.
DN fortalte i forrige uke at nesten alle leiligheter i Oslo nå selges til over prisantydning og etter første visningsrunde. Mandag publiserte OBOS boligprisstatistikk som viser en vekst på 17,8 prosent de siste tolv månedene. Onsdag denne uken publiserte Eiendomsbransjens boligprisstatistikk for februar.
Samtidig viser SSBs publisering mandag morgen at husholdningenes gjeldsvekst tar seg opp. Husholdningenes gjeld økte med 6,2 prosent fra januar i fjor til januar i år. Baltzersen påpeker at gjelden dermed fortsatt vokser raskere enn inntektene i husholdningene, slik at gjeldsraten øker. Det liker han dårlig.
- At gjelden fortsetter å øke mer enn inntektene fra et rekordhøyt nivå, er ikke bærekraftig. Gjeldsveksten bør ned, sa Baltzersen til DN tirsdag.
Kan låne ut mye penger
I brevet til tilsynet fredag peker departementet på at norske banker nå er i en situasjon der de kan låne ut mye penger, blant annet som følge av god tilgang på finansiering i utlandet.
«Høy etterspørsel og god tilgang til boliglån har bidratt til boligprisveksten i Norge», skriver departementet.
I 2012 innførte Finanstilsynet nye retningslinjer for bankenes utlån til boligformål.
- Som hovedregel skal ikke lånet overstige 85 prosent av boligens verdi,
- Lån som overstiger 70 prosent av verdien skal ha avdragsbetaling fra første forfall. Dette inkluderer rammelån med pant i bolig.
- Låntageren skal dessuten tåle en oppgang fra dagens rentenivå på fem prosentpoeng.
«Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål kan bidra til å dempe oppbyggingen av systemrisiko i norsk økonomi», skriver departementet i brevet.
Samtidig peker det på at bankenes tilpasning til nye krav til hvor mye egenkapital bankene må holde av for hver krone de låner ut, kan ha vært med på å dempe kredittveksten til husholdningene de siste årene.
«Samtidig har myndighetene ikke ønsket å etablere restriksjoner som hindrer kredittverdige husholdninger i å få lån, eller overstyrer bankenes ansvar for sine kredittvurderinger», understreker departementet.
Ifjor vinter sendte finansminister Siv Jensen et brev til nettopp Finanstilsynet der hun gjorde det klart at «det i en del tilfeller kan være forsvarlig å gi boliglån til førstegangs boligkjøpere med en egenkapital ned mot 10 prosent».
«Virkemiddelbruken må også fremover tilpasses den økonomiske utviklingen med sikte på å forebygge oppbygging av risiko. Departementet ber på dette grunnlag Finanstilsynet vurdere om det nå er hensiktsmessig å iverksette tiltak som på et aggregert nivå kan bidra til å dempe veksten i boligpriser og kredittveksten i den norske husholdningssektoren, eventuelt ledsaget av utkast til regelverksendringer», skriver departementet i brevet fredag.
Les også:
- Utviklingen vi ser i boligpriser og husholdningsgjeld gir grunn til uro
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.