Mandag la finansminister Siv Jensen (Frp) frem den varslede tiltakspakken som skal bremse veksten i boligpriser og dempe husholdningenes gjeldsvekst.
Regjeringen begrenser nå bankenes mulighet til å gjøre individuelle vurderinger av kunder som ønsker lån.
Kun ti prosent av nye lån som banken utsteder kan nå avvike fra regelverket, blant annet regelen om at nye boliglån ikke skal overstige 85 prosent av boligens verdi.
Dette gjøres ved å innføre en midlertidig forskrift om krav til nye lån med pant i bolig. Den nye forskriften trer i kraft 1. juli 2015.
Det mener sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank i virkeligheten er en innstramming i bankenes utlånspraksis.
- Denne andelen på ti prosent vil innebære en markant innstramming fordi langt flere har fått lån utover 85 prosent i dag, sier han til DN.
Sjeføkonomen ansår at rundt 25 prosent av bankenes lånekundene har fått mer, mens tallet kan være så høyt som 35 prosent blant unge boligkjøpere.
Se hvordan lånerenten er der du bor: Sjekk lånerenten der du bor
Vil du bidra til et mer gjennomsiktig lånemarked? Her kan du bidra til å gjøre boliglånsmarkedet mer gjennomsiktig
Ingen avdragsfrihet
Bankene får ikke lenger gi låntakere med boliglån som overstiger 70 prosent av boligens verdi avdragsfrihet.
Årlig nedbetaling skal være minst 2,5 prosent av innvilget lån eller det avdragsbetalingen ville vært på et annuitetslån med 30 års nedbetalingstid hvis dette er lavere.
- Totalen av alt dette vil innebære at flere må betale mer og at flere er i stand til å låne mindre enn de tidligere har vært. Et nedbetalingskrav på 2,5 prosent er ganske betydelig. Det er ikke et stort beløp, men det men er 2,5 prosent av lånet utover rentene som skal betales, mener Andreassen.
Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets sier til DN at han tror tiltakene vil ramme de yngste lånekundene.
- Dette vil ramme hardere for noen, og da tenker jeg spesielt på unge lånetagere. Det blir mer innstramming med tanke på avdragsfrihet enn hva vi har i dag. Men alt i alt ingen veldig innstramming for boligmarkedet. Det er mildere enn hva finanstilsynet har anbefalt, mener Hov.
Boligboble i Norge? Nedsyltet i gjeld
Vil ikke lempe
Da regjeringen i Sverige strammet inn på kravene til boligfinansiering, ble boligmarkedet brått superhett, både på kjøper- og selgersiden, før det roet seg ned.
Det tror ikke Andreassen vil skje i Norge - rett og slett fordi bankene hverken vil rekke, eller ønske å innvilge mange store lån før tiltakene trer i kraft om to uker.
- Jeg vil tro at bankene allerede nå vil være ganske forsiktige med å gå utover disse reglene. Hvis de nå legger om praksisen og blir lempligere enn de har vært frem til i dag, vil jeg nesten si det vil være en provokasjon som bankene ikke vil være med på. De vil nok ikke være særlig fristet til å gjennomføre det, sier han.
- Hva mener du med at det kan være en provokasjon?
- Bankene vil neppe begynne å gi mer lån nå enn de har gjort frem til i dag. Det skulle i prinsippet være vanskelig for bankene å gi for mye også med dagens retningslinjer, selv om disse ikke har vært i forskriftsform.
Sjeføkonomen fortsetter:
- Jeg tror ikke bankene kaster seg rundt og tilbyr mye utlån i tiden som gjenstår før kravene trer i kraft. Bankene er hverken i stand til eller bør være villige til å utnytte lommen på to uker for å gjøre noen sprell på utlån, det er helt utenkelig - vi får ikke noen effekt av det, sier han.
Også boligkjøperne ville fått for dårlig tid, trro Andreassen.
- De kan ikke rekke det. Du skal tross alt gjennomføre kjøp, ordne finansiering og bankene skal vedta å legge om praksisen for en lomme på to uker.. det har jeg ingen tro på.
Tror på effekt
Det Andreassen derimot har tro på, er effekten av finansministerens innstramming.
De store risikofaktorene i samfunnsøkonomien, er høye eiendomspriser og høy gjeld, sier han.
- Årsaken til at man gjennomfører dette, er at man har vært bekymret for at gjeld og boligpriser stiger for mye. Når mange låner mye, utsettes ikke bare den enkelte låntakeren for risiko, men også den totale økonomien.
Sjeføkonomen husker godt at den sittende regjeringen gikk til valg på at de ikke skulle ha tiltak som dem finansministeren nå innfører.
- Nå har man gått bort fra løftene fordi man har skjønt at det man sa før valget var feil. Målsetningen er selvsagt å få ned vekst i boligpriser og gjeld. Hvis ikke dette virker, kommer det mer, tror Andreassen.
Les også: Bostyrer jakter på forsvunnet dataserver
Nordea selger kortinnløsningsvirksomhet til 230 millioner euro
Se også:
Hodejegerne beste råd til jobbjakten: - Ikke farlig å gå arbeidsledig
På visning i bolig som ikke eksisterer: