Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2016 å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap fra dagens sats på 27 prosent til 25 prosent i 2016.
Samtidig reduseres skattefradraget på boliglån fra 27 prosent til 25 prosent.
- En reduksjon av skattefradraget med to prosent gir med dagens rentenivå 5 til 7 promille i redusert skattefradrag, og det innebærer at litt av det siste rentekuttet fra Norges Bank allerede er borte når forslaget vedtas, sier kredittsjef Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN.
Regjeringen anbefaler videre at skattesatsen reduseres til 22 prosent frem mot 2018.
- Dette første skrittet er lite, men kutter regjeringen videre til 22 prosent, som planlagt, vil samlet skatteskjerpelse innebære at et rentekutt på 0,25 prosentpoeng er borte i løpet av få år, sier Reite.
Alt om statsbudsjettet og ny skattereform
Spiser opp skattekuttet
- Folk med ordinær lønnsinntekt og boliglån vil oppleve at skatteskjerpelsen mer enn spiser opp skattekuttet på inntekt, sier Reite.
Slik vil de nye satsene slå ut, ifølge Reite:
Endring i kroner
Kilde: Sparebank 1SMN
- Lavere mulighet for låneopptak
- Endringene er ikke kritiske for låntakere flest, men er likevel vesentlige for bankenes utlånspraksis, sier Reite.
Bankene er pålagt å beregne at du skal tåle minst fem prosent renteøkning i tillegg til andre husholdningsutgifter og avdrag.
Endringen i rentefradrag får også konsekvens for bankenes beregning av hvor mye lån du kan få.
Det normalt for banken å legge til grunn en rente på rundt åtte prosent når de vurderer hvor mye du kan låne.
- Det er klart at redusert rentefradrag her gir en effekt på hvor mye lån bankene kan gi. Belastningen i beregningene bankene bruker vil være 4000-5000 kroner per måned for en familie i etableringsfasen i redusert likviditet, og påfølgende litt lavere mulighet for låneopptak, sier Reite.
Slik vil endringene i skattefradrag slå ut, ifølge Reite:
Endring i kroner
Kilde: Sparebank 1 SMN
- Når du må tåle 6000-7000 kroner mer i rente, medfører det at bankene vil låne deg nesten 100.000 kroner mindre. Og øker rentebelastningen du må tåle til 16.000 kroner, kan det medføre at bankene gir deg opptil 250.000 kroner mindre i lån, sier Reite.
- Fradragene får mindre verdi
Når skatten på nettoinntekt synker, men veksles inn i økt skatt på bruttoinntekt, betyr det at fradragene får mindre verdi, påpeker fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen.
Skattebetalerforeningen har også laget to eksempler:
Regjeringens forslag innebærer at en person med 150.000 kroner i renteutgifter får 3000 kroner mindre i skattelette enn en person uten renteutgifter.
1. Forutsetning : Lønn kr 800.000, renteutgifter kr 150.000
Samlede skatter/avgifter 2015: kr 225.900
Samlede skatter/avgifter 2016: kr 223.144
Differanse kr 2756
2. Forutsetning : Lønn kr 800.000, renteutgifter kr 0
Samlede skatter/avgifter 2015: kr 266.400
Samlede skatter/avgifter 2016: kr 260.644
Differanse kr 5756
- Er uheldig
- Når skattesatsen på nettoinntekt synker ytterligere, samtidig som bruttoskatten øker, forsterkes denne effekten. Med en sats på 22 prosent, vil skatteletten for personen med renteutgifter på 150.000 kroner være 7500 kroner mindre enn skatteletten for personen uten renteutgifter, påpeker Lothe.
Skattebetalerforeningen mener omleggingen er uheldig ut fra et skatteevneperspektiv.
- Å redusere verdien av fradrag – gjennom økt bruttobeskatning – er uheldig fordi mange fradrag har en nær tilknytning til skatteevnen, sier Lothe.
Les alt om statsbudsjettet her.
Les også:
Sjekk hvor mye du kan få i skattelette
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.