Finanstilsynet sendte mandag brev til Finansdepartementet med forslag til tiltak som kan bremse boliglånsveksten i Norge.
Brevet ble offentliggjort tirsdag morgen.
Finanstilsynet kommer med en rekke forslag til tiltak som kan inngå i en midlertidig forskrift. Kort oppsummert er forslagene som følger:
- Maksimal belåningsgrad skal fremdeles være 85 prosent, med mulighet for økt belåning dersom det kan stilles ytterligere pantesikkerhet i annen eiendom
- Personlig sikkerhet eller garantier kan ikke lenger brukes som tilleggssikkerhet for belåning utover 85 prosent
- Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 65 prosent
- Minst 2,5 prosent årlig avdragsbetaling fra første år for alle nedbetalingslån med belåningsgrad over 65 prosent. Kravet tilsvarer et serielån med 40 års løpetid
- Renteøkningen som skal legges til grunn for stresstestingen av låntagers betjeningsevne økes fra fem til seks prosentpoeng
Les mer om reaksjonene på forslagene:
Sjeføkonom: Sjeføkonom: To grupper vil merke boliglånsbremsen
Finans Norge-sjef Idar Kreutzer: - Typisk NTNU-studenten som vil få problemer
SR-Bank: - Dette er noe vi prinsipielt ikke liker
Sjeføkonom: - Nå må du tenke deg om før du låner penger
Midlertidig forskrift
I brevet foreslår tilsynet å midlertidig forskriftsfeste retningslinjene for bankenes utlånspraksis. I 2012 innførte Finanstilsynet nye retningslinjer for bankenes utlån til boligformål. Dersom retningslinjene forskriftsfestes, fører det til at tilsynet kan håndheve regelverket strengere, samtidig som det gir bankene mindre rom for skjønn.
«Forslaget til forskrift innebærer en klar innsnevring av skjønnsutøvelsen i bankene og vil være det viktigste bidraget til strammere utlånspraksis. En forskriftsfesting med noe, men klart avgrenset, fleksibilitet vil fortsatt kunne gi en strammere utlånspraksis enn det de gjeldende retningslinjene i praksis innebærer», skriver finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen og direktør for bank- og forsikringstilsyn Erik Lind Iversen i brevet til departementet.
«En forskriftsregulering av utlånspraksis som foreslått her, er et inngripende tiltak og bør ikke være et permanent virkemiddel. Finanstilsynet vil understreke at forskriften bør oppheves, eventuelt justeres, når markedsforholdene tilsier det», skriver tilsynet.
Brevet er sendt til Finansdepartementet etter at departementet for litt mindre enn to uker ba tilsynet vurdere tiltak som kan dempe temperaturen i boligmarkedet og gjeldsnivået i husholdningene.
Tilsynet gjentar at maksimal belåningsgrad skal være på 85 prosent.
«Muligheten for høyere belåningsgrad beholdes dersom det kan stilles betryggende tilleggssikkerhet i form av pantesikkerhet i annen eiendom. Maksimal belåningsgrad settesdermedtil 85 prosent av summen av boligens verdi og eventuell tilleggsikkerhet. Det åpnes imidlertid ikke for at en særskilt forsvarlighetsvurdering kan begrunne en høyerebelåningsgrad, jf. dagens retningslinjer», skriver finanstilsynet i brevet.
I retningslinjene til bankene er tilsagn om personlig sikkerhet, som kausjon og garanti, for deler av lånet sidestilt med sikkerhet i annen eiendom som grunnlag for høyere belåningsgrad enn 85 prosent. I forskriftsutkastet er ikke dette medtatt.
«Grunnen er at slike sikkerhetsstillelser (kausjon/garanti) ofte kan gi dårligere sikkerhet enn pantesikkerhet», skriver tilsynet.
Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 65 prosent, og uten mulighet for høyere belåningsgrad etter særskilt forsvarlighetsvurdering.
Det innføres et krav om minst 2,5 prosent årlig avdragsbetaling fra første år for alle nedbetalingslån med belåningsgrad over 65 prosent. Dette tilsvarer avdragskravet for et serielån med 40 års løpetid.
«I gjeldende retningslinjer er normen krav om avdragsbetaling, men uten at dette er kvantifisert, fra første termin for alle lån med belåningsgrad over 70 prosent. For å skape konsistens i regelverket, er kravet til avdragsbetaling i forskriftsutkastet begrenset til belåningsgrader som er høyere enn maksimal belåningsgrad for rammelån. Krav om avdragsbetaling for lån med lavere belåningsgrad enn tillatt belåningsgrad for rammelån, kan lett omgås ved at låntaker velger rammelån framfor nedbetalingslån», skriver tilsynet i brevet til departementet.
Renteøkningen som skal legges til grunn for stresstestingen av låntagers betjeningsevne, økes med ett prosentpoeng, fra 5 prosentpoeng til 6 prosentpoeng
«I tillegg presiseres det at det for fastrentelån skal legges til grunn en tilsvarende renteøkning ved utløpet av rentebindingsperioden. Dette vil innebære noe innstramming og må ses i lys av lavere markedsrente, som kan tilsi en økt sikkerhetsmargin for renteøkning. Den viktigste innstrammende effekten i prøvingen av låntakers betjeningsevne, er imidlertid kravet om at låntaker skal bestå stresstesten, dvs. at en særskilt forsvarlighetsvurdering ikke kan begrunne avvik fra regelen», skriver tilsynet i brevet.
Departementet kan tirsdag morgen ikke svare på hvordan forslagene fra Finanstilsynet vil bli behandlet videre.
Les også:
- En utvikling som det er nødvendig å dempe
Ber Finanstilsynet vurdere tiltak for å dempe boliglånsveksten (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.