Stadig flere nordmenn blir eier av en eller flere boliger i tillegg til den de bor i selv.

Skattedirektoratets tall for 2013 viser at det nå er registrert 291.896 såkalte sekundærboliger i Norge - det vil si boliger som er eid av personer som bor i og eier en annen bolig fra før (primærbolig).

Det er en økning på 3,4 prosent eller nærmere 10.000 siden 2012, viser tallene som DN.no har hentet inn. Skattedirektoratet har registrert til sammen omlag 1,9 millioner boligobjekter, der andelen sekundærboliger utgjør 15,4 prosent i 2013. Fritidsboliger er ikke med i tallene.

Ikke overraskende finner man flest sekundærboliger i byene. Særlig i noen bydeler i Oslo, Bergen og Stavanger er samtidig andelen sekundærboliger langt høyere enn landsgjennomsnittet. I Frogner bydel i Oslo er for eksempel hele 38,5 prosent av alle boligene registrert av Skattedirektoratet eid av noen som ikke bor der selv, mens 61,5 prosent er primærboliger, eid av de som bor der selv.

Også Statistisk sentralbyrå teller antall primær- og sekundærboliger i Norge. De siste tallene som er fra 2011, bekrefter omtrent samme bilde og trend som Skatteetatens nyere tall. Ifølge SSBs statistikk var 12,4 prosent av boligene sekundærboliger i 2011, etter en økning på fem prosent fra året før.

Nye tall i dag:
<b>Boligbyggingen stuper: - Boligene blir for dyre</b>

- Kjempebutikk
Frem til 2010 var Daniel Hosøy (26) en del av et bokollektiv i en 71 kvadratmeter stor femromsleilighet i Bergen. Så bestemte han seg for å like godt kjøpe hele bokollektivet for 2,9 millioner kroner - og heller leie ut de andre rommene enn det han bodde på selv.

Nå har han akkurat fått ny jobb som HR-rådgiver i Shell i oljebyen Stavanger, og sikret seg en 39 kvadratmeter stor leilighet der for 2.350.000 kroner. Dermed har han i løpet av tre år gått fra å være leier, til å bli en del av statistikken over eiere av flere enn én bolig.

- Boligen min i Bergen er nå leid ut for 22.000 kroner i måneden og jeg lever godt på den. Leieinntektene er kjempebutikk for meg, og jeg har tjent flere hundre tusen på den boligen allerede. Den boligen skal jeg i alle fall aldri selge, det er min pensjon, sier Hosøy til DN.no.

Etter at alle utgifter er trukket fra, inkludert renter og avdrag på lånet, sitter han igjen med en netto gevinst på fem tusen kroner i måneden etter skatt, på utleien av boligen i Bergen. I tillegg kommer verdistigningen.

- Leieinntektene gjorde at jeg hadde mulighet til å kjøpe boligen i Stavanger, og planen er å kjøpe bolig nummer tre innen få år, forteller 26-åringen.

Trangere i døren
Mens de som allerede er inne i boligmarkedet gjør gode penger på sin egen bolig, og stadig flere av dem også på ekstraboliger, blir døren bare trangere og trangere for dem som står utenfor og vil inn.

Årsakene er flere:

  • Det bygges langt færre boliger enn antallet nye husholdninger i Norge vokser
  • Etterspørselen i byene øker mest på grunn av sentralisering
  • Krav om 15 prosent egenkapital gjør det vanskelig å oppfylle vilkårene for boliglån
  • Antall boliger til salgs i Norge faller, ned åtte prosent (jan 2012-jan 2013).
  • Prisene har steget 50 prosent siden forrige bunn i 2008, og syv prosent siste året

Bidrar til enda større boligunderskudd
Med dagens takt i nyboligbyggingen tilføres det omlag 35.000 nye boliger til boligmarkedet hvert år. Dette er et høyt antall historisk sett, men likevel ikke nok til å møte den økende etterspørselen som følge av befolkningsveksten. Prognosesenteret anslår at det må bygges 40.000-45.000 nye boliger for å opprettholde balansen mellom tilbud og etterspørsel på dagens nivå.

- Dersom en stor andel boliger kjøpes av folk som eier bolig fra før, men ønsker seg en ekstra bolig til eget bruk, vil behovet for nyboligbygging bli tilsvarende høyere enn våre anslag, sier sjeføkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret.

Nær 10.000 boliger har det siste året havnet på hendene til de som allerede eier sin egen bolig fra før. Det bidrar til å øke presset i boligmarkedet for andre, mener stipendiat Andre Anundsen i Økonomisk institutt (ØI) ved Universitetet i Oslo.

- Det er helt utvilsomt at dette gjør det vanskeligere for dem som står utenfor boligmarkedet, konkluderer han.

Sponses av staten
Anundsen presiserer at dersom sekundærboligene leies ut eller disponeres av eierens barn, vil de unge komme bedre ut enn dersom ekstraboligene blir disponert av eieren selv, for eksempel som pendlerbolig, "hytte i byen" eller et rent investeringsobjekt som står tomt.

- Der foreldre hjelper barna sine inn i markedet, eller boligen blir leid ut, kommer det jo noen inn i disse boligene. Men det går likevel på bekostning av andre, som ikke har rike foreldre som kan kjøpe dem inn i det stadig dyrere boligmarkedet, mener han.

Dersom politikerne fortsatt har som mål at flest mulig skal kunne eie den boligen de bor i, må noe gjøres med skattesystemet som i dag subsidierer også ekstraboligene kraftig, mener Anundsen.

- Det kan for eksempel være økt formuesbeskatning, gevinstbeskatning eller hardere beskatning av leieinntektene.

To tak over hodet til én
Hvor stor andel av sekundærboligene som blir leid ut eller blir stående tomme når eieren ikke benytter boligen selv, finnes det ikke statistikk på. Men en spørreundersøkelse utført av DNB Eiendom tidligere i år, tyder på at en hel del av disse boligene ikke bidrar til å gi tak over hodet til Norges voksende befolkning.

Av de spurte oppgir nemlig 40 prosent av de som vurderer å kjøpe bolig nummer to, at de ønsker å bruke boligen selv. 27 prosent oppgir at de vil leie ut ekstraboligen, mens 24 prosent svarer at motivet for er å sikre barna innpass i boligmarkedet.

Stortinget vedtok før jul å stramme inn beskatningen av ekstraboliger noe, ved å øke ligningsverdien fra 40 til 50 prosent av anslått markedsverdi. Det vil føre til at noen flere vil måtte betale formueskatt på 1,1 prosent av ligningsverdien.

Den nyslåtte eieren av flere boliger, Daniel Hosøy, tror det må større innstramninger til i beskatningen av ekstraboliger, før det blir uinteressant som investeringsobjekt.

- Jeg har så pass mye gjeld at jeg uansett ikke er i posisjon til formueskatt. Når det gjelder 28 prosent beskatning av netto leieinntektene, er det veldig enkelt å trekke fra en rekke utgifter, som gjør at heller ikke den skatten skremmer, mener han.

Vil kjøpe flere
Hosøy ser ingen grunn til å stoppe med boligkjøp nummer tre. Får han muligheten, blir han gjerne eier av både fire, fem og seks boliger.

- Jeg gir meg først når banken sier at jeg ikke får mer i lån, ler han.

- Har du noen tanker om at du bidrar til å gjøre det dyrere og vanskeligere for andre å komme inn i boligmarkedet?

- Det presser opp prisene, det er jeg klar over. Men hva skal jeg si? Jeg jobbet hardt ved siden av studiene, var heldig og fikk muligheten til å komme meg inn i markedet. Dette har ikke kommet gratis til meg, men andre kan gjøre det samme, påpeker han.

Vis alle stillinger

Les også:
<b>Boligbyggingen stuper: - Boligene blir for dyre</b>

<b>Tungsolgt boligluksus i eplehagene</b>

<b>Tøffere å tjene penger på utleieboliger</b>

- Boligen gjør deg aldri mer rik (2010)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.