- Boligeiere flest mindre sårbare for et boligprisfall

Boligprisene her til lands steg i gjennomsnitt 72 prosent i niårsperioden 2006-2015.

Og selv om husholdningenes gjeldsvekst også var høy, har boligeiere flest økt egenkapitalen i boligen – målt som forskjellen mellom anslått markedsverdi og samlet gjeld.

Det viser en undersøkelse forsker Lars Gulbrandsen i NOVA, Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, har gjennomført ved hjelp av TNS Gallup, og med støtte fra Finans Norge.

Gulbrandsen har gjennomført en tilsvarende undersøkelse jevnlig siden 1997.

– Antatt markedsverdi på boligen, målt ved medianen, har økt fra 1,7 til 2,9 millioner kroner fra 2006 til 2015. Dette er i samsvar med målt prisvekst i boligmarkedet. Ber vi folk trekke fra all gjeld de har, sitter de igjen med en egenkapital i boligen på 1,67 millioner kroner i 2015, mot 900 000 kroner i 2006, sier Gulbrandsen.

Samlet gjeld i prosent av boligens markedsverdi ligger nå på 38 prosent, målt ved medianen. Til sammenligning var tilsvarende gjeldsgrad mellom 41 og 50 prosent i perioden 1997-2006.

Den sterke boligprisveksten de siste årene forklarer mye av den positive utviklingen i netto boligverdi og gjeldsgrad.

– Selv om gjeldsveksten har vært høy, har kombinasjonen av en sterk boligprisvekst og løpende nedbetaling av lån gjort at egenkapitalen i boligen har økt mye og gjort boligeiere flest mindre sårbare for et boligprisfall, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.

Sterk sparevilje

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge mener det også er viktig å peke på den sterke spareviljen blant folk flest de siste årene, inkludert ønske om å nedbetale ekstra på sine lån.

- I vårt kvartalsvise Forventningsbarometer har viljen til nedbetaling av lån som spareformål økte markert etter finanskrisen i 2008, og har holdt seg høy siden. Et typisk eksempel er låntakere som velger å beholde det månedlige terminbeløpet selv om banken setter ned lånerenten, sier Staavi.

- Lånet nedbetales raskere

– Det kraftige rentefallet vi har hatt de siste årene innebærer dessuten at avdragsbetalingen i et nedbetalingslån forseres. Lånet nedbetales kort og godt raskere, sier Staavi.

Han bruker et lån på 2,5 millioner kroner, med 20 års nedbetaling som eksempel:

- Renten faller med ett prosentpoeng, fra tre til to prosent. Årlig avdrag år én øker med rundt 10 000 kroner. Dette er en form for skjult sparing som i en periode med kraftig rentefall kan få relativt stor effekt, påpeker Staavi.

Vurder langsiktig effekt av nye lån

Staavi understreker imidlertid at flere også har benyttet økte boligpriser til å trekke opp sine lån, typisk til finansiering av bilkjøp, oppussing eller til å hjelpe barna inn i boligmarkedet.

– Det er særlig viktig for folk som nærmer seg pensjonsalder å vurdere den langsiktige effekten av nye låneopptak, ikke minst i lys av at den fremtidige pensjonen kan bli lavere enn forventet som følge av folketrygdens regler om levealdersjustering og det generelt lave rentenivået.

Onsdag klokken 11 legger Eiendom Norge frem den landsomfattende bruktboligstatistikken for april. Se tallene først på DN.no!

 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Les også:
Disse boligene har steget 12,8 prosent på ett år
- Veksten vil fortsette i månedene frem mot sommeren
  Full fart opp til fem mill. (DN+)

Anbefalt fra DNtv: 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.