Mener «boligpakken» har feilet

Det er rundt ett år siden regjeringen kom med sin boligstrategi. Den ene delen av boligpakken handler om boliglån, mens den andre handler om tiltak som skal få fart på boligbyggingen. (Se faktaboks)

Boliglånsforskriften gjelder ut 2016. I løpet av høsten skal Finanstilsynet, på forespørsel fra Finansdepartementet, vurdere veksten i boligpriser og gjeld, for så å gi en vurdering av om forskriften bør videreføres og eventuelt justeres.

Verken markedsanalytiker Nejra Macic i Prognosesenteret eller administrerende direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (Nef) mener regjeringens boligpakke har hatt ønsket effekt.

De viser til store regionale forskjeller i det norske boligmarkedet, og mener at det sterk prispressede Oslo-området trenger flere boliger raskere. Samtidig hevder de at bankene er med på å styrke de regionale forskjellene med sin kredittpraksis.

Behov for boliger

- Det norske boligmarkedet har størst behov for at det gjøres tiltak på tilbudssiden, sier Macic.

Ifølge henne bør Oslo-politikerne legge mer vekt på volum i reguleringsprosessen - og mindre på bomiljø. Hun mener et effektivt tiltak for eksempel ville vært å kvitte seg med leilighetsnormen, og la boligutbyggerne bygge det markedet vil ha: Nemlig masse små leiligheter.

- I en by der over halvparten av husholdningene er enpersonshusholdninger, gir det lite mening å kreve at minst 40 prosent av leilighetene i et prosjekt skal være over 80 kvadratmeter, mener hun.

• Les også: - Et sykdomstegn når det offentlige ikke klarer å legge til rette for at folk får tak over hodet

Også Geving i Nef mener at det største behovet er å øke tilbudssiden.

- Regjeringen tar grep for å øke boligbyggingen, men implementeringen tar lang tid og de lokale myndighetene somler med tomteregulering og byggesaksbehandling, hevder han.

Ifølge ham må myndighetene intensivere satsningen på infrastruktur, arealplanlegging og effektivisering av plan- og byggeprosessen.

Ulik kredittpraksis

Både Geving og Macic mener i tillegg at norske banker er med på å forsterke de regionale forskjellene i boligmarkedet.

Ifølge Nef-sjefen er det ikke lenger snakk om ett boligmarked i Norge.

- Det må derfor være en fleksibilitet i utlånspraksis, som motvirker struping av kreditt i vanskelige markeder og sikrer at de som er kredittverdige kan handle. På samme tid kan det være behov for å bremse veldig sterke markeder.

Nef-sjefen hevder at medlemmene i meglerforbundet i dag opplever regionale forskjeller hva gjelder bankenes kredittpraksis. I Stavanger-regionen rapporterer medlemmer om at bankene tar mindre risiko, og at det er vanskeligere å få boliglån. Omsetningen går tregt fordi bankene oftere krever at lånetakerne selger før de kjøper, hevder han.

- I tidligere undersøkelser blant Nefs medlemmer har vi fått indikasjoner på at bankene fører en mer liberal utlånspraksis i pressområder som Oslo, mens de holder igjen i svakere markeder som Stavanger og Sandnes, sier Geving.

• Les også: Sparebank 1 SMN strammer inn: Kutter lån til ville bud (+)

Avviser forskjeller

DNB, som er Norges største bank, avviser at det gjøres forskjeller regionalt.

- Jeg har fått bekreftet av vår kredittavdeling av utlånspraksis er lik over hele landet. DNB forholder seg til boliglånsforskriften slik den er gitt av Finansdepartementet, sier pressekontakt Kristin Olaussen Iversen i DNB.

- Det som kan skille er sikkerhet og panteverdier på boliger i et marked der prisene stiger versus i et marked der prisene synker. Men utlånspraksis og regler for vurdering er likt i hele Norge, legger hun til.

Ser til Danmark

Statssekretær Jørgen Næsje viser til at regjeringen følger utviklingen i husholdningenes gjeld og boligprisene nøye.

- Boliglånsforskriften utløper i utgangspunktet 31. desember 2016 og er under evaluering, sier han.

Næsje kan ikke si noe om hva slags tiltak som eventuelt vurderes.

I dag ser flere til Danmark, der myndighetene gikk konkret til verks tidligere i år. I Danmark har det blitt vanskeligere å få lån til bolig dersom du skal kjøpe i København og omegn og Århus, der prisnivået er vesentlig høyere enn i resten av landet.

Ifølge Geving i Nef merker hans kollegaer i Danmark allerede effekter av de nye retningslinjene i Danmark.

Færre boligkjøp

- De nye retningslinjene kan allerede spores i form av økt boligomsetning utenfor pressområdene, trolig fordi de skjerpede kredittkravene i pressområder gjør at færre får lån til boligkjøp i København og Århus, sier han.

Macic i Prognosesenteret mener slike retningslinjer i Norge utvilsomt ville ført til at prisveksten og etterspørselen dempes i pressområder.

- Samtidig vil et stort antall unge mennesker måtte bo på steder de ikke har som sitt førstevalg, så man kan jo stille spørsmål ved om tiltaket ville vært samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier Macic.

Onsdag klokken 11.00 legges juli-statistikken for bruktboligprisene i hele landet frem av Eiendom Norge. Følg med på DN.no.

Følg markedet på DN Investor

Les mer på DN.no:

- Plutselig er sluttpakken brukt opp. Da kommer sjokket

I disse kommunene tjener innbyggerne mest  

Handleglade kinesere på luksusjakt (DN+)

Kommune-NM 2016: Sjekk din kommune her  (DN+)

Anbefalt av DNtv:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

 

 

DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.