Statistisk sentralbyrå (SSB) venter fire nye år med boligprisvekst i Norge, men vekstkurven blir slakere om noen år. Det viser prognoserapporten «Økonomiske analyser», som ble lagt frem torsdag.
Samtidig kommer SSB-forsker Torbjørn Eika med en advarsel:
- Selv om det ikke skulle være en boligprisboble i norsk økonomi, kan vi allikevel oppleve et kraftig fall i boligprisene, sier han.
I den ferske rapporten illustrerer byrået dette gjennom to scenarier, med økt rente og innstramming i kredittgivingen.
- Les mer: - Trolig ikke boligprisboble i Norge
Økt rente
I den første beregningen har SSB økt de kortsiktige rentene som husholdningene står overfor med to prosentpoeng fra starten av 2017.
- Forutsatt at finanspolitikken forblir upåvirket, innebærer økt rente at boligprisen nærmest umiddelbart vil falle og at nedgangen forsterker seg over tid, heter det i rapporten.
Ifølge beregningen vil prisen fra 2017 til 2019 falle med nesten 11 prosent, noe som innebærer et fall i realboligprisen på om lag 16 prosent.
- En renteøkning på to prosent virker riktignok svært lite sannsynlig. I våre prognoser skjer det en liten renteøkning i 2019. Samtidig vil vi på et eller annet tidspunkt få høyrere, og dette vil påvirke boligprisene, sier Eika.
- Ellevill budrunde i Oslo: - Dette er jo helt sprøtt. Jeg skjønner ingenting
Innstramming i kredittgivingen
I det andre alternativet tenkes en innstramming i kredittgivingen til husholdningene.
Finanstilsynet foreslo i forrige uke nye innstramninger i den såkalte boliglånsforskriften. Blant annet foreslår tilsynet å fjerne bankenes adgang til å fravike forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling.
- Vi har gjort et eksperiment som er slik at kredittveksten initiale er redusert med fem prosentpoeng årlig. Dette er ikke fordi vi tror at det er akkurat det som er konsekvensen av Finanstilsynets forslag, men fordi det gir om lag samme effekt i boligmarkedet som rentehevingen, sier Eika.
- Kommentar: Boligprisbremsen (DN+)
- Effektene på resten av økonomien er imidlertid annerledes. Renten virker også direkte på en del andre områder, blant annet på husholdningenes inntekter og forbruk og næringslivets investeringer. På toppen av dette kommer valutakursen og dermed eksporten og importen, sier SSB-forskeren
Han understreker at de to effektene – rente og kredittgiving – er langt fra det eneste som kan stagge boligprisveksten fremover.
- Innenfor skatt finnes det flere potensielle tiltak, som vil ha andre makroøkonomiske effekter, og det samme med tiltak på tilbudssiden, sier Eika.
Ser bobletendenser
Boligprisene i Norge steg 2,8 prosent i august sammenliknet med juli, ifølge bruktboligprisstatistikken til Eiendom Norge. Prisene er nå 9,1 prosent høyere enn for ett år siden.
Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse uttalte i sommer at boligmarkedet preges av «litt bobletendenser». Han har ikke endret mening.
- Boble eller ikke - det er ikke så viktig hva vi legger i begrepet. Det som er viktig, er at et boligprisfall får store konsekvenser for dem som har mye gjeld og for norsk økonomi, sier Bjørnstad.
Han viser til at de regionale forskjellene er store.
- Samtidig er boligmarkedet i Oslo preget av at folk har hastverk. Sterk etterspørsel driver prisene mer opp enn det som er sunt, sier sjeføkonomen.
I slutten av juni hadde Bjørnstad en prognose som viste en boligprisoppgang på landsbasis på 7,10 prosent i år og 5,20 prosent til neste år.
- I dag ser jeg ikke så mange faktorer som skulle forårsaket et kraftig boligprisfall - annet enn renteoppgang. Om noe, må vi oppjustere prognosene våre, sier han og legger til:
- Godtas forslagene fra Finanstilsynet, påvirkes kanskje noen segmenter. Men boligøkonomien vil fortsatt være sterk. Å forsøke å stoppe dagens etterspørsel med disse virkemidlene, vil nok ikke bite så kraftig.
- Les også: - Dette er jokeren som kan gi boligprisfall
- Kommentar: Boligprisbremsen (DN+)
- Fire av ti kjøpere flytter ikke inn (DN+)
Følg markedene med DN Investor
Hør DNs podcast «Finansredaksjonen» om septemberskrekken: Sjefstrateg Peter Hermanrud i Swedbank forklarer hvorfor aksjemarkedet gjør det så dårlig i september.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.