I en undersøkelse som Norstat har laget for NRK, svarer 49 prosent at de vil beholde markagrensene som i dag. 44 prosent vil på sin side justere markagrensene som et tiltak mot boligprisveksten.
Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, er ikke overrasket over at så mange er positive til å justere markagrensen. Grensen ble kalt den nye statsreligionen av Høyre-veteran Kåre Willoch, og mange har omtalt den som «en hellig ku». Jæger ønsker økt utbygging rundt kollektivknutepunktene og vil slakte den hellige kua for å øke boligutbyggingen.
– Dårlig idé
– Slik jeg leser undersøkelsen, forteller den at folk har begynt å skjønne at vi må bygge mer, og at vi kanskje må begynne å plassere en del hellige kyr i båsen, slik at vi kan få bygget nok til at folk flest kan få kjøpt seg bolig, sier Jæger.
Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund er av en helt annen oppfatning.
– Det er en veldig dårlig idé å bygge i marka nært eksisterende kollektivknutepunkt. Vi mener tvert imot at bymarkene rundt omkring i landet bør få strengere beskyttelse enn de har i dag, for å gi folk tilgang på viktige friluftsområder, sier han.
– Presset vil ikke minke
Miljøpartiet De Grønne er ikke overraskende en innbitt motstander av å bygge boliger i markaområder som de mener gir enorme gevinster for folkehelse, trivsel og livskvalitet.
– Presset mot markagrensene rundt byene kommer ikke til å minke selv om vi åpner opp for litt mer utbygging. Derfor er det viktig å beholde en tydelig grense for hva vi aksepterer, sier nasjonal talskvinne Hilde Opoku i MDG i en kommentar til NTB.
Hun sier de nære markaområdene er spesielt viktige fordi de er tilgjengelige for folk i alle aldre.
– Det er mye vi kan gjøre med boligmarkedet før vi trenger å ta av marka. Vi vil blant annet bygge flere studentboliger, begrense boligspekulasjonen og bruke arealene i byene våre smartere.
Les også:
Her står flere titalls millioner boliger tomme
Asia i dag: Frykter «Japan-krise» for Kina
Se DNtv: Bli klar for skisesongen allerede nå
