Torsdag la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem rapporten «En dyster økonomisk framtid?».
Rapporten er laget på oppdrag fra Eika Gruppen. Utgangspunktet i rapporten er et scenario utarbeidet av Eika-Gruppens sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen. Selv mener SSB at prognosene er vel pessimistiske.
Andreassen mener imidlertid at sannsynligheten for at beregningene vil stemme har økt i løpet av den siste tiden.
Det fremkommer av rapporten at norsk økonomi vil preges av «syv magre år». Blant annet anslås det at vi kan få en arbeidsledighet på hele seks prosent.
Flyktninger kan hindre prisfall
Det anslås at boligprisene vil fortsette å stige frem til 2019, men da vil de falle med 1,5 prosent. Fra 2019 til 2022 vil boligprisene falle med hele syv prosent, ifølge rapporten.
- Boliglånsrentene går ned mot 1,2 prosent, men arbeidsledigheten stiger og det er nesten ikke lønnsvekst i Norge, sier Andreassen til DN.
Det er imidlertid én ting sjeføkonomen ikke har tatt høyde for i sitt scenario: Flyktningstrømmen.
- Vi har ikke tatt hensyn til dette med syriske flyktninger. Men er det noe de har behov for så er det boliger, sier Andreassen.
Ifølge ham er det lønnsomt å leie ut til flyktninger. Dermed mener han dette kan bli en stor næringsvei i Norge.
- Det som skjer med flyktningene kan hindre boligprisfall i de årene som beregningen viser, understreker Andreassen.
Rekordlave utlånsrenter
Ifølge beregningene som er gjort vil norske husholdningers gjeld fortsette å vokse raskere enn inntekten gjennom hele perioden.
- Gjeldsbelastningen, definert som husholdningenes brutto gjeld som andel av deres disponible årsinntekt, kommer i 2022 opp i nesten 280 prosent, opp fra 225 prosent i 2014, heter det i rapporten.
Til tross for det rekordhøye nivået på gjeldsbelastningen, vil ikke rentebelastningen bli så høy for husholdningene. Dette på grunn av et lavt rentenivå.
Det anslås nemlig at bankenes utlånsrente vil komme helt ned til 1,2 prosent. Men med en så lav rente, skal det ikke mye til før rentebelastningen øker kraftig.
- Skulle rentene som husholdningene står overfor reelt sett gå mye opp, vil det kunne bidra til en kraftig reduksjon i husholdningenes etterspørsel, og dermed bidra til en enda kraftigere konjunkturnedgang, heter det i rapporten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
