- Det er høy temperatur i boligmarkedet, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
Svakere utsikter og økt usikkerhet i norsk økonomi vil isolert sett bidra til å dempe husholdningenes lånelyst, sier Baltzersen
Finanstilsynet legger idag frem rapporten «Finansielt utsyn 2015».
Rapporten omhandler blant annet utsiktene for finansiell stabilitet og utviklingen i lånemarkedene.
- Det er imidlertid en fare for at utsiktene til en langvarig lav rente og lett tilgang til kreditt kan bidra til at den sterke veksten i gjeld og boligpriser likevel vedvarer, advarer Baltzersen.
Han understreker at dette vil øke husholdningenes gjeldsbelastning ytterligere og bidra til å holde etterspørselen etter varer og tjenester opp i en tid.
- Men en slik utvikling er ikke bærekraftig. Risikoen for et senere kraftig tilbakeslag og finansiell ustabilitet vil i så fall øke, sier Baltzersen.
Temperaturen i boligmarkedet har steget igjen etter en kort periode med avkjøling gjennom 2013. Tolvmånedersveksten i boligprisene var 7,9 prosent i mars 2015. Veksten i husholdningenes gjeld er fortsatt sterk, og tolvmånedersveksten var 6,2 prosent i februar.
- Dette er høyere enn veksten i husholdningenes disponible inntekt, påpeker Baltzersen.
Veksten i boligprisene og husholdningenes gjeld er først og fremst etterspørselsdrevet, skriver tilsynet i rapporten.
Lav rente, lav boligbeskatning, lav arbeidsledighet, høy realinntektsvekst og tilflytting til sentrale områder er viktige forklaringsfaktorer, ifølge Finanstilsynet.
Forhold på tilbudssiden i kredittmarkedet har imidlertid også bidratt til veksten i gjeld og boligpriser, ifølge rapporten.
Finanstilsynet påpeker at det er sterk konkurranse i boliglånsmarkedet, med lett tilgang på kreditt.
Finanstilsynets boliglånsundersøkelse i fjor høst og annen informasjon fra tilsynsarbeidet tyder på at bankene har lempet sin kredittpraksis det siste året. Norges Banks utlånsundersøkelser tyder også på dette, ifølge Finanstilsynet.
Effekten på kreditt og boligpriser av økte kapitalkrav i bankene, enten det er generelle krav eller særskilte krav for visse typer utlån, er antakelig begrenset, særlig i tider med høy kredittvekst og optimistiske husholdninger, ifølge Finanstilsynet.
- Det er andre virkemidler som bedre kan bidra til å dempe veksten i boligpriser og kreditt til husholdningene, ifølge tilsynet.
En rekke land har de senere årene anvendt virkemidler, som maksimalgrenser for belåningsgradgjeld i forhold til boligverdi- og gjeldsbetjeningsevne, inntekt i forhold til gjeld og likviditetsbelastning, krav om maksimal løpetid på lån og krav om årlig avdragsbetaling, for å begrense tilbudet av boligkreditt og husholdningenes gjeldsbelastning, skriver Finanstilsynet i "Finansielt utsyn".
På opprag fra finansminister Siv Jensen oversendte tilsynet i mars en liste med forslag til grep som kan dempe veksten i boligpriser og husholdningenes boligjeld her til lands.
Les saken:
Slik er tiltakene som skal bremse boliglånsveksten
- Det som er normer i Finanstilsynets boliglånsretningslinjer, er formulert som krav i forslaget til forskrift. En slik innsnevring av skjønnsutøvelsen er det viktigste bidraget i forslaget til strammere utlånspraksis, skriver tilsynet i rapporten "Finansielt utsyn".
Mars viste noe lavere boligprisvekst enn månedene før.
- Men det store bildet er at det er underliggende prisvekst og høy temperatur i boligmarkedet. Så Finanstilsynet ser ingen grunn til å trekke forslaget som ble sendt til Finansdepartementet, sier Baltzersen.
Boligprisene justert for økningen i disponibel inntekt per husholdning har vokst med rundt åtte prosent siden 2008. Boligpriser i forhold til disponibel inntekt har kun ved to anledninger de siste 30 årene ligget like høyt over det historiske gjennomsnittet: Like før bankkrisen på slutten av 1980-tallet og i perioden før dne internasjonal finanskrisen i 2008.
Les også:
Jensen advarer boligkjøpere
Lojale kunder betaler 10.000 kroner ekstra
Forsker: Slik kan vi avdekke en norsk boligboble
Selger markedets dyreste leilighet
Pendlere presser opp boligprisene
Her stiger boligprisene mer enn i Oslo
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.