Etter en periode med skral utvikling i boligprisene er verdien av norske hus og hytter på vei opp. Prisveksten så langt i år har vært nesten fem prosent, og markedsaktører spår at rentekutt fra bankene vil bidra til fortsatt prisvekst fremover.

Det kan godt tenkes. Spørreundersøkelser viser at mens norske husholdninger er livredde for risikoen i aksjemarkedet, tar mange lett på risikoen i boligmarkedet.

En undersøkelse fra Verdi­papirfondenes forening ifjor viste at investering i egen bolig ble oppfattet som omtrent like risikabelt som å sette pengene i banken. Når folk samtidig er sikre på at boligmarkedet vil gi best avkastning, blir ikke valget vanskelig.

Med boliglånsrenter rundt fire prosent er de månedlige innbetalingene til banken heller ikke spesielt tyngende.

Men den voksende norske boliggjelden utgjør et stadig mer risikabelt veddemål på at rentene vil holde seg lave i lang tid fremover.

Ifølge Finanstilsynet vil selv en relativ beskjeden renteøkning på to prosentpoeng fra dagens nivå føre til at 165.000 husholdninger må bruke over 30 prosent av inntekten på å betjene gjeld.

Skulle renten virkelig gå i taket og øke til drøye ni prosent, vil nesten hver femte husholdning oppleve at over 30 prosent av inntekten forsvinner i renteutgifter.

Bankene tar slike regnestykker med stor ro fordi historien forteller dem at tapene på boliglån i Norge, nesten uansett hva som skjer, blir små. Derfor stiller de seg heller ikke bak strengere krav fra myndighetene som innebærer at de må finansiere mer av boliglånene med egenkapital.

Men selv om tapshistorikken på norske boliglån ikke er spesielt skremmende, er erfaringene fra andre land med høy gjeld definitivt urovekkende.

Bare Irland, Danmark og Nederland har høyere boliggjeld i forhold til inntekt enn Norge. Samtlige land har vært gjennom tunge nedturer i boligmarkedet etter finans­­­krisen. De har også opplevd at flere banker er gått overende.

I Nederland har bankene de siste årene vært under press som følge av tap på næringseiendom. Det er typisk en av bransjene som rammes når gjelds­­tyngede husholdninger blir nødt til å stramme inn på forbruket.

Finanstilsynets sjef Morten Baltzersen har stabilisering av norske boligpriser på toppen av ønskelisten. Når en ser hvordan det er gått i andre land som har lastet opp med boliggjeld, er ikke det vanskelig å forstå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.