De fleste støtter imidlertid resignert resultatet og sier at det var det beste som var mulig å oppnå. Konklusjonen er at et brudd ville vært langt verre for bøndene.
Skuffelsen retter seg særlig mot den rødgrønne regjeringen, som bøndene hadde forventninger til. Fylkeslederne beskylder regjeringen for ikke å stå bak sine egne løfter.
– Etter regjeringens formuleringer i Soria Moria 2 var det skapt store forventninger. Vi mener at årets jordbruksavtale ikke er i samsvar med statens egne formuleringer, sier lederen i Hedmark Bondelag, Einar Myki.
Leder i Oppland Bondelag, Trond Ellingsbø, mener det er skammelig av den rødgrønne regjeringen å legge fram et så dårlig tilbud og tvinge fram en avtale.
– Nå er det noen som går i strupen på forhandlingsutvalget og skal melde seg ut av Bondelaget på grunn av et dårlig resultat. Men det er å rette baker for smed, sier han.
– Burde sagt nei
Lederen i Troms Bondelag, Asgeir Slåttnes, mener at Bondelaget burde brutt forhandlingene slik Norsk Bonde- og Småbrukarlag gjorde. Han er forbannet over resultatet.
– Jordbrukets forhandlingsutvalg burde ikke godtatt et lavere beløp en 1.200 millioner kroner. Så sier de takk og amen til 950 millioner. Hvordan er det mulig. Én gang burde nok vært nok, og det burde vært i år, sier han til Bondebladet.
Hans kollega i Sør-Trøndelag, Lars Morten Rosmo, tviler på om det var riktig å skrive under avtalen.
– Det er svært beklagelig at den rødgrønne regjeringen ikke er i stand til å følge opp egne løfter. Denne avtalen vil ikke bidra til økt optimisme, investeringslyst og rekruttering i næringen, konstaterer han.
Han tror det vil bli utfordrende å bidra til innholdet i en ny landbruksmelding etter det som har skjedd.
Leder for bøndene i Nord-Trøndelag, Trine Hasvang Vaag, sier at Bondelagets forhandlere klarte å redusere skadeomfanget av statens tilbud på viktige områder. Hun legger særlig vekt på prosenttollen på melk og fraktordninger for kjøtt.
– Jeg er mer skuffet over staten enn over Norges Bondelag, konkluderer hun.
– Vanskelig valg
Bondelagsleder Nils T. Bjørke innrømmer at organisasjonen sto foran et vanskelig valg da den til slutt bestemte seg for å si ja til en avtale.
– For meg var sikringen av melkeproduksjonen i hele landet helt avgjørende. Vi tok ansvar av hensyn til norske bønder sier han.
Han innrømmer at Bondelaget ikke fikk gjennomslag for inntektskravet, men gir samtidig staten rett i at inntektsutviklingen i perioden 2009-2011 samlet vil gi jordbruket en kronemessig utvikling som andre grupper i samfunnet.
Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Ole-Anton Teigen, sier at avtalen ikke skiller seg stort fra skissen som Småbrukarlaget valgte å bryte på.
Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) er glad for at det ble en avtale. Han er klar over at ledelsen i Bondelaget sto overfor utfordrende valg, men er overbevist om at det var riktig å inngå en avtale. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.