På handelsgulvet på råvarebørsen i Chicago koker det blant tradere som handler alt fra hvete, mais og soyabønner til sideflesk av svin, smør, smult og skinn. USA er verdens største eksportør av jordbruksprodukter.
Når avlinger blir dårlige i andre deler av verden, hagler kjøpsordrene inn her. Det får store ringvirkninger.
I Tunisia har diktatoren Zine El Abidine Ben Ali styrt landet med jernhånd i 23 år. Men da folket tok til gatene for å protestere mot fattigdom, arbeidsledighet og de høye matprisene, tok det kun 23 dager før presidenten måtte rømme landet. Opprøret har spredd seg til nabolandene Algerie og Egypt. Egypts president Hosni Mubarak møter nå kraftig press for dramatiske reformer etter at landet har opplevd de største opptøyene på over 30 år.
- Det som er spesielt med jordbruksmarkedet er at det har en stor politisk betydning i mange land. Når matvareprisene blir for høye, får det ringvirkninger i form av opptøyer i mange fremvoksende økonomier. Årsaken er at mange mennesker bruker en så stor andel av sin inntekt på mat. Endel bruker kanskje 50 prosent eller mer av hva de tjener på mat. Når matvareprisene da dobles, får det katastrofale følger, forklarer sjefanalytikeren for råvarer Bjarne Schieldrop i SEB.
Stiger på åttende dagen
Prisene på mange jordbruksprodukter er drevet til rekordnivåer den siste tiden. Hveteprisen har steget 80 prosent siden ifjor sommer. Torsdag steg hveteprisene for åttende dag på rad. Det er over tre år siden sist hveteprisen var så høy.
- Jo høyere prisen er, jo mer vil landene la være å eksportere
- Myndigheter i mange land er svært nervøse for at matvareprisene skal skyte i været. Det medfører at land med overskudd ikke vil eksportere fordi det kan få alvorlige konsekvenser. De tenker: «Vi må sikre oss selv», sier Schieldrop.
Stanser eksporten
Det har skjedd i for eksempel Russland, som er en av verdens største kornprodusenter. Men siden i sommer har president Putin innført eksportforbud av korn.
- Jo høyere prisen er, jo mer vil landene la være å eksportere, konkluderer Schieldrop.
- Men jo høyere prisen er, jo mer lønnsomt blir det å eksportere. Hvorfor frister ikke det disse landene?
- De kommersielle aktørene har lyst til å selge, men dette er politisk bestemt. Myndighetene sier nei fordi de ikke vil ha de politiske problemene som følger med. Jordbruksmarkedene i verden er ikke så godt funksjonerende, det er mye lokale markeder og barrierer og subsidier. De fungerer når alle har overskudd, men som nå når det er underskudd i jordbrukssektorer, legger politikere ned eksportforbud for å dempe prisen i eget land. Samtidig økes den internasjonale prisen, forteller SEBs råvareekspert.
Hamstrer
Prisene jekkes enda høyere av at mange land nå hamstrer blant annet korn for å unngå mer sosial uro. Algerie har kjøpt mer enn en millioner tonn hvete bare i januar, men etter å ha sett den sosiale uroen i nabolandene, beordret myndighetene i Algerie torsdag kraftig økning i hveteimporten, melder Reuters.
Uroen i en del av råvaremarkedet sprer seg også fort til andre deler. Hvis prisen på ett produkt går kraftig opp, kan landbruket raskt tilpasse seg ved å bruke større arealer på en plante som gir best pris. Det fortrenger andre avlinger og kan bidra til nye ubalanser. Mange råvarer er også substitutter. Mais er blant produktene som er hardest rammet av dårlig vær. Det kan påvirke etterspørselen etter hvete. 40 prosent av maisproduksjonen i USA går også til produksjon av bio-etanol. Dermed kan det gi utslag i energiprisene. Det samme er tilfelle i Brasil, hvor landets sukkerproduksjon også er en viktig kilde til biodrivstoff.
«Guttebarnet har skylden»
At matvareprisene over hele verden har gått i taket, kan tilskrives én utløsende faktor.
- Det begynte med La Niña som slo hardt til på midten av sommeren, forteller Schieldrop.
I Pakistan har oversvømmelser ødelagt jordbruksområder i mange år fremover
El Niño er et værfenomen som normalt dukker opp hvert 3-8. år og varer i 9-24 måneder. Fenomenet gir varmere vær i den tropiske delen av Stillehavsområdet, men har ringvirkninger på klimaet over store deler av verden. Det varme været etterfølges av en kaldere periode i syklusen, kalt La Niña. Værfenomenet bidrar til både sterk hete og kraftig regn.
- Det som har vært spesielt med La Niña-effekten denne gangen, er at den fulgte hakk i hæl med El Niño uten en normaliserende mellomperiode. Og forstyrrelsene har vært store, sier Schieldrop og ramser opp noen av konsekvensene værfenomenet har gitt.
Oversvømmelser og hete
- Det var i første rekke Russland som opplevde ekstrem hete og fikk ødelagt store deler av sine avlinger. Været ga også store konsekvenser i Ukraina. I Canada opplevde man for mye nedbør og i USA var det vekselsvis for varmt og for kaldt. I Pakistan har oversvømmelser ødelagt jordbruksområder i mange år fremover, sier Schieldrop.
Men til tross for den kraftige forstyrrelsen La Niña har medført, priser markedet selv priser inn en normalisering for de aller fleste jordbruksproduktene.
Schieldrop og klikker frem future-priser på pc-skjermen sin:
- Sukkerkontraktene i mars 2013 ligger for eksempel 40 prosenet under det de gjør i dag. Markedet priser dermed inn en normalisering i løpet av 2011 og 2012. Mais prises 20 prosent lavere i desember 2012, så også der er det forventning om en normalisering. For bomull er det forventning om at prisene skal falle 45 prosent frem mot desember 2012, ramser han opp.
Revolusjon
- Men det er også risiko for at prisene kan rase voldsomt videre, advarer han.
Han minner om at i 1973 opplevde man at La Niña varte i tre år. En annen risikofaktor er islandsk aske.
-Vi hadde Eyafjallajøkull-utbruddet på Island ifjor vår. Det er historikk som tilsier at 12-18 måneder senere kan man få utbrudd på vulkanen Katla. Skjer det kan temperaturene over hele Europa reduseres, advarer SEBs råvareekspert.
Han legger raskt til at det ikke er tilstrekkelig historikk til å påstå at det slikt utbrudd vil komme, men han minner om at vulkaner og dårlig vær og små avlinger også tidligere har ført folket ut i gatene i protest.
- Den franske revolusjonen var på mange måter en jordbruksrevolusjon på grunn av dårlig vær. Og den en dårlige innhøstningen i forkant av den franske revolusjonen skyldtes et stort vulkanutbrudd på Island.
Les også:
Tror verden ender i krig og total finanskollaps
<b>- Spekulantene kan tape stort</b>
Frykter bakrus etter råvarefest
<b>- Frykten er overdrevet</b>
<b>- Børsene skal ned 60 prosent </b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.