«Så lenge tidshorisont og risiko blir vurdert riktig, kan det være fornuftig for flere å velge spareprodukter, fremfor å ha pengene på konto,» sa Wærsted til DN i juni.
Wærsted var bekymret for at en bankrente på 2,5 prosent ville bli spist opp av inflasjonen på to prosent. Vi får håpe ingen av Nordeas kunder hørte på dette rådet. Hovedindeksen på Oslo Børs har falt med ti prosent siden Wærsted ga rådet i midten av juni. Det er lite som tyder på at nedturen i aksjemarkedet er over med det første. Nordea-kunder som isteden beholdt pengene i banken i juni, har fortsatt kapitalen intakt.
Wærsted kan gjemme seg bak premisset om at rådet ble gitt «så lenge tidshorisont og risiko blir vurdert riktig». Men uansett hvilken tidshorisont man velger og uansett hvordan man vurderer risiko, ingen kan da være uenig i at det hadde vært mye bedre å gå inn i aksjemarkedet i dag enn det var i midten av juni. Selv med en investeringshorisont på ti år, er det gunstigere med en inngangsverdi som er ti prosent lavere enn den var i juni.
Var det et dårlig råd? Stem nede i saken.
Trym Riksen, leder av strategisk og taktisk aktivaallokering i Formuesforvaltning, slaktet i slutten av juli rådet fra Wærsted.
Les Riksen innlegg her:
Profitable råd
«Når bankene har så klare incentiver til å alltid selge det som gir høyest inntjening, er det ikke overraskende at «rådene» følger produktmarginene; dette er grunnleggende økonomisk logikk. Incentiver fungerer. I tillegg ser vi at «rådene» gjerne følger konjunktursyklusen på en måte som erfaringsvis ikke alltid er i kundens interesse. Et bedre råd fra bankene kunne vært å nedbetale gjeld raskere i stedet for å la kundene sitte med investeringsporteføljer som implisitt er belånt,» skrev Riksen i en kronikk i DN.
Da Wærsted ga sitt aksjeråd var hovedindeksen på Oslo Børs bare en hårsbredd unna «all-time-high». De fleste aksjestrateger med et øre til bakken diskuterte ikke om, men når, det ville komme en kraftig korreksjon på børsen. Korreksjonen kom nå få uker etter Wærsteds råd. I august falt hovedindeksen hele syv prosent.
«Det beste rådet kunne med andre ord ha utløst et inntjeningsfall i bankene tilsvarende to-tre prosent av kundens oppsparte midler. Hvis banksjefen hadde gått ut i avisen med råd som umiddelbart ville gjort banken mindre profitabel, hadde utålmodige aksjonærer neppe latt henne sitte lenge i stolen,» skrev Riksen.
Wærsted avviste Riksens påstander i et svarinnlegg i DN.
«Riksen tar feil. 17. juli ble jeg intervjuet av E24 om folks risikovurdering av boligmarkedet. Ekstra nedbetalinger på boliglånet er en fornuftig måte å spare på, sa jeg der. Nedbetaling på boliglånet er risikofritt, og avkastningen er lik lånerenten, som normalt er høyere enn innskuddsrenten. Fornøyde kunder over tid er Nordeas viktigste incentiv. Å gi dem dårlige råd har vi rett og slett ikke råd til,» skrev Wærsted i et svar i DN.
Les også:
Se video med Kristian Siem:
