Aker har i formiddag lagt frem tallene for fjerde kvartal 2014. Dette var dyster lesning for selskapets aksjonærer som mistet 4,7 milliarder kroner i verdijustert egenkapital. Verdijustert egenkapital falt fra 309 til 244 kroner per aksje, som gir 17,7 milliarder kroner til sammen. Men aksjemarkedet er uenig i Aker-ledelsens verdivurdering og priser den verdijusterte egenkapitalen til vel 170 kroner per aksje.
Kjell Inge Røkke vet bedre enn de fleste at aksjonærene forlanger utbytte nærmest uansett. Dermed har han tatt i bruk en utbyttemodell hvor aksjonærene kan velge å ta ut halvparten av det foreslåtte utbyttet på ti kroner i Aker-aksjer. Velger man aksjer, får aksjonærene en rabatt på ti prosent på markedskursen.
Denne modellen kalles «scrip dividend», og har vært brukt en del i USA og Storbritannia siste årene, men modellen er brukt lite i Norge. Unntaket er (selvfølgelig) John Fredriksen som har brukt det i Ship Finance, men da uten rabatt. Fredriksen valgte selv å ta utbyttet i aksjer.
«Scrip» brukes gjerne av selskaper som ønsker å betale utbytte men som ikke har penger til det. Det er ikke Akers problem. Selskapet har en kontantbeholdning på 2,9 milliarder kroner, og kunne dermed godt betalt ut hele utbytte på ti kroner per aksje, som samlet gir 720 millioner kroner. På den annen side, at selskapet taper penger skulle tilsi at utbyttet ble null kroner, slik de fleste andre selskapene innen oljeservice har valgt å gjøre etter oljeprisens kollaps siden i fjor sommer.
Aker-ledelsen forsvarer bruken av «scrip»-modellen siden dette gir Aker en finansiell reserve som kan brukes til attraktive kjøp av aktiva som har stupt i verdi. Dette er en annen måte å betrakte «scrip»-modellen, selskapet kapitaliserer sine egne finansielle ressurser istedenfor å dele dem ut til aksjonærene.
«Scrip»-modellen kan også være gunstig for Aker-aksjonærer som uansett hadde tenkt å reinvestere utbyttet i Aker-aksjer. Med «scrip» vet aksjonærene nøyaktig hvor mange nye aksjer de vil få utdelt og man unngår transaksjonskostnader. Vanligvis vil aksjonærene vente på utbytte og så gå i markedet for å kjøpe nye aksjer til den da gjeldende markedskurs.
En rendyrket form av «scrip»-modellen vil være at hele utbyttet gis ut i aksjer. Da får alle aksjonærer utdelt et visst antall aksjer, som betyr at alle beholder sin opprinnelige eierandel og verdien av selskapet er den samme som før. Dette blir altså et rent bokføringsgrep som heller ikke endrer avkastningen på sysselsatt kapital. En annen måte å betrakte dette på er at selskapet betaler tilsynelatende utbytte, men gjør det egenltig ikke likevel.
Å dele ut aksjer istedenfor kontanter kan i noen land medføre en annen skattebelastning.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.