Schibsted-aksjen falt etter at selskapet varslet om svakere vekst i Spania i tredje kvartal.
Med fortsatt politisk usikkerhet i Spania venter Schibsted at omsetningen i online rubrikk-virksomheten i landet trolig vil gi en høy ensifret omsetningsvekst i tredje kvartal 2016, som er en nedgang i forhold til første halvår 2016.
For øvrig opprettholdt selskapet sine finansielle målsetninger på tirsdagens kapitalmarkedsdag, inkludert målet om omsetningsvekst på 15-20 prosent innen online rubrikk på mellomlang til lang sikt.
- Vi ser at de holder vekstmålet innen online rubrikk uendret, men samtidig venter de lavere vekst i Spania, med høy ensifret vekst, som jeg tror er ni-ti prosent. Det er svakere enn vi og konsensus hadde ventet, så konsensusestimatene kommer høyst sannsynlig ned, sier analytiker Henriette Trondsen i Arctic Securities til TDN Finans.
Hun mener dette primært skyldes svakere vekstutsikter for jobbvertikalen Infojobs som følge av politisk usikkerhet i Spania.
Citi og Pareto Securities mener innholdet i dagens presentasjonsmateriale fra Schibsteds var nøytralt til litt negativt.
«I sum mener vi dette var rimelig nøytralt til litt negativt som følge av økt usikkerhet i Spania», skriver Pareto i en oppdatering.
Citi viser også Schibsteds kommentarer knyttet til Spania. Meglerhuset hadde anslått selskapets vekst i Spania i tredje kvartal til 13 prosent, som er på linje med konsensus, ifølge oppdateringen.
(Saken fortsetter under bildet)
I tillegg peker Citi-analytikerne på Schibsteds kommentarer knyttet til mediehusene i Norge og Sverige.
Selskapet opplyser at de fortsetter å balansere fokuset på digital produktinnovasjon med krav om redusert kostnadsbase parallelt med omsetningsnedgang.
På kort til mellomlang sikt kan dette føre til noe marginpress for mediehusene samlet sett, skriver Schibsted. Citi påpeker at marginen for Schibsteds mediehus i første halvår 2016 var opp på årsbasis, mens konsensus anslår flate til noe høyere marginer for helåret 2016
Schibsted A-aksjen falt 2,9 prosent til 237,3 kroner pr aksje, omsatt for 60 millioner kroner.
Oljeprisene ned
I oljemarkedet var oppmerksomheten rettet mot Algerie og eventuelle nye signaler knyttet til en mulig enighet mellom Opec-landene.
Oljeprisene falt rundt 0,4 dollar fatet tirsdag formiddag etter at Irans oljeminister Bijan Zanganeh sa at de ikke vil fryse produksjonen på dagens nivå, men ønsker derimot å øke produksjonen til fire millioner fat pr dag. I august produserte Iran rundt 3,6 millioner fat pr dag.
- Saudi-Arabia skal kun ville gå med på kutt om Iran gjør det samme. Iran har ingen insentiv for å kutte, når de ennå ikke har kommet opp på normal produksjon. Vi tror det ikke vil komme noen enighet om produksjonskutt før Iran er oppe og går for fullt, så dette møtet blir mest sannsynlig nok en skuffelse for markedet, sier bunkermegler Stephan Pettersen i Norwegian Oil Trading til TDN Finans.
Norwegian Oil Trading mener at oljeprisen vil holde seg på 45-50 dollar fatet holde de kommende månedene.
- Markedene fremover vil være preget av mye volatilitet, da vi både har valg i USA, en produksjonskrig i Midtøsten og mulige renteøkninger av Federal Reserve. Førstnevnte vil for det meste være påvirke dollarkursen, sammen med en eventuell renteøkning i USA, sier Pettersen.
Ser renteøkning
Federal Reserve besluttet i forrige uke å holde renten i USA uendret. Medlemmene i sentralbankens rentekomité mente imidlertid at caset for å sette renten opp hadde styrket seg.
Neste rentemøtet i USA er 1-2 november, etterfulgt av et møte 13-14 desember. Presidentvalget i USA avholdes tirsdag 8. november.
- Vi holder en knapp på renteøkning, som vil styrke dollaren, men dette vil reverseres av valget, hvor det står mellom to mindre attraktive alternativer, sier Pettersen.
Brent 1. posisjon ble handlet rundt 46,1 dollar fatet ved stengetid på Oslo Børs tirsdag, ned fra 47,3 dollar fatet dagen før. Statoil-aksjen falt 2,0 prosent til 124,0 kroner, omsatt for 508 millioner kroner.
Hovedindeksen på Oslo Børs endte ned 0,70 prosent til 604,79 poeng, omsatt for 2671 millioner kroner.
Les også: Toasten er tilbake
Westerdals slår tilbake: Går til sak mot Kunnskapsdepartementet
Se DNtv:
